søndag 1. november 2009

Kultursjokk?

Det er så mye jeg misliker med denne kulturen. Så mye som jeg gjerne skulle forandret på. Det er altfor masse som gjør meg trist og lei. Av og til blir jeg rett og slett utrolig irritert. Men tro ikke at jeg snakker om den thailandske kulturen. Nei, jeg snakker om vår kultur! Den egoistiske kalde norske kulturen.

Nå har jeg vært i Thailand i en måned. Tida har rent av gårde og jeg sitter igjen med et veldig positivt syn på kulturen her. Selvfølgelig er det ting jeg reagerer på her også, men alt i alt liker jeg thaienes tankegang. De er så mye mer fornøyde med det de har, selv om de nesten ikke har noe. Vi har virkelig mye å lære...

Jeg var innom vg.no i dag. Svineinfluensaen ser ut til å være enhver nordmanns største frykt. Men hva er dette å skrive opp og ned om? Er Norge blitt blinde for verdenen rundt? For hver person som dør av svineinfluensa, dør 1000 personer av fattigdom. Hvor bør da fokuset være? Er det riktig at Norge bruker flere millioner på å bekjempe svineinfluensaen, istedenfor å bruke ressurser på å hjelpe de som virkelig trenger det?

For hver person som dør av svineinfluensaen
har 1000 barn dødd av fattigdom.
(tekst hentet fra nyhetsspeilet.no)

Jeg er lei av kulturen vår! Lei av at vi klager på alt. Nå klager jeg til og med på kulturen vår... Vi lever i et av verdens beste land å bo i, men allikevel er vi ekstremt kravstore. Vi hungrer etter alt det materialistiske, når sannheten er at det ikke er det vi trenger. Vi klarer ikke sette pris på kjærligheten mellom mennesker og det som virkelig betyr noe.

En ting jeg liker her i Thailand er at man ikke skal vise sinne, for ingenting løser seg på den måten. Jeg liker at jeg kan være positiv! Hvis ting ikke går som planlagt er det ikke noe anna å gjøre enn å smile. Det vil jeg ta med meg tilbake til Norge.

Jeg tilhører selv den norske kulturen. Jeg ser at jeg klager over små ubetydelige ting og ikke alltid setter pris på det som betyr noe. Men jeg ønsker så inderlig å forandre meg. Jeg prøver å se med stor glede på det jeg har, istedenfor å alltid ønske mer. Jeg har en fantastisk kjæreste, en kjærlig og god familie og utrolig mange herlige venner. Men best av alt: Jeg har en Far som alltid passer på meg! Jeg har alt jeg trenger og mer enn det. Takk, kjære Far, takk!

2 kommentarer:

  1. AMEN! Alt jeg har å si, AMEN!

    SvarSlett
  2. Må innrømme jeg føler meg truffet av det du skriver. Vi er flinke til å klage over små ting her hjemme. Tror nok du må ut på en slik reise for å se hvor godt vi virkelig har det. Du får meg til å tenke.

    SvarSlett