En normal dag i Bangkok

Klokka ringer. Jeg lister meg ut av rommet i håp om å ikke vekke Mari. Morgenstell og frokost, så er jeg klar for jobb. Klokka er 08.30. Jeg går ned første trapp og befinner meg i klasserommet som jeg jobber i. Ungene på 5 år kommer springende mot meg og roper «Phi Lincii»(thai-navnet mitt med ordet for eldre «phii» foran). Jeg smiler og kjenner en glede over at jeg får være med disse barna. I løpet av skoledagen er det leking, fellessamling med flaggheising og kongesangen, undervisning(jeg har litt engelskundervisning), mer leking og deretter mat. Når lunsjen er servert er jeg ferdig på skolen. Jeg spiser lunsj med kokken, går så opp et par etasjer og befinner meg i leiligheten. Fire timer fri før neste jobb går(som regel) til pensumlesing og andre produktive ting som må gjøres.

Klokka er 15.15 og jeg rusler av gårde mot min andre jobb. Jeg tar snarveien gjennom slummen og over elva. Søpla ligger strødd og jeg kjenner kloakkstanken stikker i nesa. Husene er ikke hus, men små skur. Jeg får en påminnelse på hvor fattige de barna jeg treffer virkelig er. Et kvarter senere er jeg fremme på jobb. Lovsangshjemmet lyser litt opp med sin grønne farge blant det ellers gråe nabolaget. Ungene kommer springende mot meg og roper «Phi Lincii». Jeg klarer ikke la være å bli glad i disse barna. Her er aldersgruppen alt fra 4-15 år og vi har forskjellige aktiviteter som leking, tegning, musikk, bordtennis, bingo og en del aktiviteter som foregår på engelsk for at ungene skal lære det. Timene suser av gårde og plutselig er klokka seks. Jeg er ferdig for dagen. Sammen med Mari tusler jeg hjem. Vi tar omveien ved hovedveien for å være på den sikre siden. Kveldene går til filmtitting, kveldsmat, pensumlesing og annet kos. Klokka blir ti og jeg er trøtt(til en forandring fra Norge).

Lovsangshjemmet

På mandagene er dagen litt annerledes. Da jobber Mari og jeg på Nådehjemmet. Det ligger et stykke unna og vi tar derfor taxi til jobb. Her starter dagen klokka åtte. For tiden er det 4 mødre og 3 gravide på hjemmet. Oppgavene våre består i å være sammen med de som er der. Vise de støtte, kjærlighet og at vi vil bli kjent med de. Vi skal også ha litt engelskundervisning. Klokka tolv er det lunsj og vi spiser sammen med de. Har planer om å lage noe norsk til de en gang, så det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot. Jobben er ferdig klokka fire, men vi kan være der så lenge vi føler for.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg er her og får gjøre det jeg gjør. Selv om jeg kjenner hjemlengselen i blant, så vet jeg at jeg kommer til å se tilbake på dette halvåret som noe helt spesielt. Jeg har noen fantastiske folk rundt meg av både misjonærer, lærere og venner. Jeg takker Gud for at jeg har det så bra og for alt jeg får oppleve. Jeg har så mye å lære!

Barna på lovsangshjemmet overtok kameraet mitt og tok noen bilder: