Takk for en "bra" tur!

Jeg kjenner gleden begynner å boble fram i kroppen. Smilet vokser, og øynene stråler av glede. Jeg klarer ikke å få fram den utrolig spennende følelsen jeg kjenner med ord og starter å vifte villt med hendene. Planen er klar: Jeg skal til Vietnam!!!

Dette var følelsen jeg hadde på fredag. Sekken var pakket og jeg var klar. Klar for et nytt og spennende eventyr. Fire norske jenter som skulle på helgetur til Laos og Vietnam. En unik mulighet som vi ikke kunne la gå til spille. Hoi An var den perfekte byen og vi gledet oss til å bade på stranda, sykle i gamlebyen og kanskje til og med få sydd en kjole hver...

Turen er i gang. Alle er i godt humør og ser positivt på helga. Vi tilbringer fredagen i Laos og leker morsomme leker for at tida skal gå. Så setter vi oss på nattbussen til Vietnam. Selv om bussen er i lokal standard, dvs. skitten, gammel og med stor mangel på dempere så betyr ikke det noe, for vi er nemlig på vei til Vietnam og da er det absolutt verdt de ukomfortable timene i bussen. Gjennom vinduene fra bussen ser vi den vakre og idylliske naturen i Vietnam. Det er frodig og grønt. Elvene samler seg og danner vakre fossefall. Den skinnende sola får det rennende vannet til å glitre. Vi ser de innfødte som vasker klær i elvene og hverdagen deres ser både enkel og avslappende ut. Jeg finner fort ut at Vietnam er et land jeg liker.

Etter 13, 5 lange timer ankommer vi Da Nang i Vietnam, siste stoppested for bussen. Sola stråler og vi lengter mer og mer etter stranda i Hoi An. Eneste som gjenstår er å kjapt finne ut når vi må ta bussen hjem, for så å komme oss ned til målet. Vi leiter febrilsk etter en rutetabell, mens de ivrige vietnameserne prøver i flere desperate forsøk å få oppmerksomheten vår. Endelig finner vi riktig informasjonsluke og Birgitte spør damen på andre siden av glasset om avgangstidene til Laos. Hun snur seg sakte mot oss og vi kan se at hun har en sørgelig nyhet å komme med. Sannheten kommer fram... Eneste mulighet vi har er å ta den neste bussen som går, for vi må rekke skolen mandag morgen. Klokka er halv to. Neste buss har avreise klokka fem og passasjerene må møte klokka fire! Det vil si at vi har 2, 5 timer å bruke i Vietnam. TO OG EN HALV TIME! Sjokket kommer over oss og vi reagerer forskjellig alle sammen. Latteren bryter ut av Ragnhild og meg, samtidig som vi klart kan se den utrolig kjedelige siden ved det...


Klare for mat fredag kveld, uvitende om at dette ble vårt siste ordentlige måltid i løpet av helga. (Foto: Mari Sandve)

Faktum er at vi brukte 37 timer i buss på en helg for å være i Vietnam i 2,5 timer! Noen vil kanskje si at det var en helt ubrukelig tur og at det var totalt unødvendig å bruke over 600 kr på å få to nye stempel i passet. At vi hadde mangel på mat fordi vi ikke ville ta ut mer penger enn vi trengte og plutselig endte opp med å ha for lite, er også noe andre kan synes er litt tåpelig. Men spør du oss nå så kan vi alle si, med en litt skeptisk tone, at vi likte denne mislykka turen.
- Vi fikk utnyttet de få timene vi hadde i Vietnam og badet i havet.
- Vi fikk se mye av Vietnam og Laos(dog gjennom et skittent bussvindu.)
- Vi lærte oss å være mer takknemlige for det vi har.
- Vi fikk virkelig kjent på det å være backpackere.
- Vi fikk mange grunner til å takke Gud.
- Vi ble bedre kjent med hverandre og samholdet vokste.

Og vi kan fint trøste oss med at hadde vi valgt å ikke reise, så hadde vi alle lurt på hvordan det hadde vært!


Den gode gamle lokalbussen!


Overlykkelige over å ha funnet en minibank i Laos!


Stranda i Da Nang, hvor vi fikk badet i en time :)


Traff på mange skolebarn på en skole i Laos.


Backpacker-jentan!

Takk for en bra tur ;)