Jeg har blitt forelsket...

... i en plass.

Når man våkner opp på morgenen og er iskald etter en kjølig natt skulle man tro humøret ville holde seg nede over lengre tid. Men hver morgen kom smilet på plass med en gang jeg trådte ut av hytta. Synet av fjell og grønne enger som omringet meg på alle kanter gav meg en boblende glede som sakte, men sikkert varmet opp kroppen igjen. Bak i pickupen til pastoren kjørte vi rundt i fjellene og nøt den ubeskrivelige naturen. Selv med 24 stk stappet i en bil beregnet til fem personer var det en glede. Etter en joggetur på ettermiddagen over blomsterenger og opp bratte bakker ble den kalde dusjen en forfriskning jeg satte stor pris på. Når natten nærmet seg ventet enten en stjerneklar himmel vakrere enn du kan forestille deg, eller synet av lyn som skar seg over himmelen noen fjelltopper lenger borte. Er det rart jeg har blitt forelsket i denne plassen?

Utsikten fra hytta vår

Vi tilbrakte tolv dager i fjelllandsbygda "Ban Den". Vi hadde engelskundervisning, lekte med ungdommene i området og lærte om misjonsarbeidet som foregår der oppe. På fritiden gikk mye av tiden til lesing, kortspilling og å nyte den vakre plassen. Pastor Amnuay og kona hans tok oss svært godt imot og vi fikk utrolig god middag til både frokost, lunsj og kvelds. Jeg er imponert over arbeidet de gjør her oppe og jeg ser at Guds rike vokser!

Vi var med på en sportsdag for 17 skoler i området. Her ble vi svært populære og prøvde ivrig å stutre fram det lille vi kan av thai.


Resultat av min grimaseundervisning


Vi hadde engelskundervisning på den nærmeste skolen. Fruktsalat var en slager!


Her er en av kirkene vi var på gudstjeneste i. Vi fikk lære masse om hvordan misjonsarbeidet foregår oppe i fjellene. Veldig spennende!

Pickupen som vi fylte med 24 personer(bildet er fra en annen dag).


Team Thailand i nasjonalparken

Har jeg fortalt om...?

Har jeg fortalt om den gangen jeg måtte vaske og skure store deler av Nådehjemmet? Det var en dag jeg var småsyk og tung i hodet, og da hjalp det ikke akkurat å stå i støv hele dagen. Det var en utrolig tung jobb og jeg var helt utslitt etterpå. Men jeg smiler av tanken.

Har jeg fortalt om det siste året jeg gikk på Drottningborg? Vi hadde som avgangselever mye skole å konsentere oss om. I tillegg hadde vi et misjonsprosjekt som ofte ble prioritert foran skolearbeidet. Det var mye slit og masse arbeid. Vi sto på hele året og kjempet for hver krone som kom inn. Jeg var ofte sliten og lei. Men jeg smiler av tanken.

Har jeg fortalt om timene jeg er på Lovsangshjemmet på ettermiddagen? Her kommer det barn i alle aldre og omtrent alle har like mye behov for oppmerksomhet. Det sier seg selv at hjemmet blir fyllt av bråk og støy. Det er i tillegg veldig varmt. Jeg kan ikke språket barna snakker og føler derfor timene ofte blir uendelig lange. Men jeg smiler av tanken.


Har jeg fortalt hvorfor jeg smiler av disse hendelsene?

"Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad."

Å hjelpe andre kan ofte være tungt og kjedelig, men den gleden man får når man ser at det nytter er ubeskrivelig. Bare prøv selv! :)

Sjekk ut www.kiva.org. Anbefales!

Kjære Far

Takk for året som har gått. Takk for all gleden jeg har fått og alle de gode opplevelsene. Takk for at du alltid har vært med meg og beskyttet meg. Takk for din velsignelse. Takk for smilene i folkene rundt meg. Takk for kaffien som smakte så godt. Takk for de du sendte for at jeg skulle komme nærmere deg. Takk for at jeg alltid kan glede meg i Deg!

La din vilje skje i det nye året. Løft opp mitt blikk, lys opp min sti og gjør den klar for meg. Vær du mitt håp og styrk min tro, vis meg din kjærlighet. La meg være et lys i verden. Led meg på den rette vei og gi meg mot til å følge den. Hjelp meg å se de som trenger din kjærlighet. I år vil jeg gå på det du har for meg!
Amen

Tørr kylling og lange timer

Team Thailand fikk være med kirka i Laos å feire nyttårsaften. Festen startet klokka fire med masse musikk, dans og lange taler. Jeg vet ikke antallet på hvor mange som var der, men vil tippe rundt 500-600 personer. Alt foregikk på laotisk og det var vanskelig å følge med. Tankene havnet fort på hvordan nyttårsaften ville vært i Norge og hva jeg ville gjort til de forskjellige tidene hjemme. Fra seks til halv åtte var det pause og vi dro av gårde med noen ungdommer i kirka for å spise middag. De tok oss med til en lokal sjappe som serverte enkle laotiske retter. Jeg bestilte en kyllingrett jeg syntes så god ut. Det viste seg å være en tørr fritert kylling med ris til. Jeg begynte selvfølgelig å sammenligne dette med den suksessfylte kalkunfiléten vi hadde i fjor(som jeg ærlig kan si at er den beste middagen jeg noen gang har hatt). Jeg savnet Norge mer og mer, men måtte finne meg i at jeg satt fast her i Laos.

Halv åtte var showet i gang igjen, og det var enda mer laotisk dans og musikk. Men heldigvis var det nå litt mer variert og jeg ble faktisk imponert over hvor dyktige de var. Det var god stemning blant ungdommene hele kvelden og de jublet og koste seg. Jeg fikk følelsen av at det var et veldig godt samhold blant folkene i kirkene her i Vientiane. Etterhvert stoppet showet opp og det var tid for vitnesbyrd. Alle vitnesbyrdene handlet om å takke Gud for alt han hadde gjort for de i løpet av året. Jeg ble selv sittende å tenke på alt jeg har å være takknemlig for, og det er absolutt ikke lite. Mot slutten av møtet var det bønn og lovsang som stod for tur. Vi takket Gud for 2009 og gav han ære. Jeg vil si det er den fineste måten jeg har avsluttet et år på.

To minutter over tolv var festen over. Jeg fikk sett to raketter og så ventet senga på hotellet. Det ble en annerledes feiring, men på mange måter en av mine beste. Og det takker jeg Gud for!