tag:blogger.com,1999:blog-4435531795195923312024-03-04T23:56:33.540-08:00Siri i ThailandSiri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.comBlogger40125tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-22867356009286281342010-09-21T05:58:00.000-07:002010-09-21T06:05:26.410-07:00Sometimes you must go into the darkness<div class="MsoNormal">I have lived in Norway for 20 years. It is fantastic. I have all I need – lots of clothes and food. I have a lot of Christian friends and a family that loves me and supports me. All in all, my life is fantastic. But while I am lying on my couch, enjoying some chocolate and watching TV, other people are fighting everyday to survive. They are living a life in fear. I think I forgot that people were suffering because it seemed so far away. I knew that other places in the world people were lacking food, clothes and, worst of all, lacking love. However, I tried to ignore it and live my fantastic life. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">I have been a Christian my whole life. I have choosen Jesus as my Saviour and lived a life as a child of God. I have enjoyed all the wealth and goodness He has given me, and have rested in the assurance of His love for me. Suddenly it all changed. Suddenly, I realized what Gods love is all about, and how to reach out to people with that love. </div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhofgDigZpS0WrjVPkoD3j7LFegL7vRBp4vu0dVt1uxUdY-3I2hVCw7GRTOqcX1z703wNd7ujmMgOAfeHIBN5-NaxXyNi-Ox0WWvvUZpuhU-kbUjL5T0qJjtnYzTjRXNZbnG8W873id7ZID/s1600/Mini33.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhofgDigZpS0WrjVPkoD3j7LFegL7vRBp4vu0dVt1uxUdY-3I2hVCw7GRTOqcX1z703wNd7ujmMgOAfeHIBN5-NaxXyNi-Ox0WWvvUZpuhU-kbUjL5T0qJjtnYzTjRXNZbnG8W873id7ZID/s320/Mini33.jpg" /></a>From October 2009 until April 2010 I lived in Bangkok. I was working in a kindergarten and with afternoon-activities for youths and children in the Klong Toey slum-area. There is a lot of darkness in the area; Drug-addicts, prostitutes and children with no education and no hope for their future live side by side. When I first came, I tried to close my eyes and pretend that it was not true. I hoped it was all a dream and that I would soon wake up and enjoy my fantastic life again. But I had to open my eyes and face the fact that this is life to billions of people. And they are living in the same world that I live in. It is hard to believe, is it not? <br />
<br />
</div><div class="MsoNormal">Still, in all this suffering and in all their hopelessness, God is with them. There are people trying to help them, protect them and give them hope. All of a sudden I understood what I needed to do. I could not just stand there and feel sorry for the poor. It would not help to cry and hope that things would get better. I needed to love them. Show them that I cared by being a friend who wanted to be around them. Of course it was difficult sometimes, but when I looked into their eyes and saw the happiness my love gave them, it was worth it. We need to show Gods love all over the world. We can not just live our own lives pretending that there is no one else around us. We need to let them see that there is light, and that there is hope. By showing Gods love, we can be a part of saving the world.</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">I am now back in Norway. I have lived here for five months after my time in Bangkok. At first I could not figure out how I could live out the changes that had been made inside. What I had learned in Thailand was very difficult to apply to my life back in Norway. Still, I know how my life has changed. I am not living my life as if poverty is far away. I am living my life as if it is in my neighbourhood. By praying and caring and never quit loving them. By that, and by telling people here in Norway how the world really is, I can still be a part of saving the world.<br />
<br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjgwGYqhv94ISetDTiBJ4rYv09Vqq3c4YhhWxP3kn0pLq6gqXQaAdDGo5RL7xj-mn-1qVno65BRMHJhZ_HX2bwd7kaZ121bT4X987iouMFNsJggbY3hPsFnlOazwfCSTD-IY48XbB538x1/s1600/Mini48.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjgwGYqhv94ISetDTiBJ4rYv09Vqq3c4YhhWxP3kn0pLq6gqXQaAdDGo5RL7xj-mn-1qVno65BRMHJhZ_HX2bwd7kaZ121bT4X987iouMFNsJggbY3hPsFnlOazwfCSTD-IY48XbB538x1/s320/Mini48.jpg" /></a></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal">Sometimes you must go into the darkness... to show the light. </div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-23466906997863638262010-08-23T15:54:00.000-07:002010-08-23T15:54:18.826-07:00Om å klippe hårDa jeg var fire år bestemte Karoline og meg oss for å klippe håret til hverandre. Vi følte oss flinke der vi stod med saksa og klippet i vei. Vi hadde låst oss inne på badet og gjemt alt håret under vasken (i håp om at våre mødre ikke skulle finne det). Men når mødrene kom hjem, så kunne vi ikke holde oss skjult inne på badet lenger. Så vi trasket muntert ut med to store smil om munnen og sa stolt: "Mamma, se, æ har klippa mæ!!" To smil ble fort forandret til usikkerhet idet vi så fortvilelsen i øynene til våre mødre. Jeg hadde ikke klippet så mye på Karoline sitt hår og med hjelp av en saks fikk hun en litt kortere sveis med håret rett over skuldrene. Med meg var det verre. På grunn av veldig mange forskjellige hårlengder måtte barbermaskinen hentes fram og jeg endte opp med ca. en cm langt(kort) hår. Jeg var selv fornøyd, men måtte trøste mamma og sa sørgelig: "Æ skal aldri gjøre det mer, mamma." I dagene som kom fikk jeg flere ganger høre barn som hviska til hverandre: "Se, der er det en gutt med skjørt!" Til og med mine egne faddere trodde jeg var min bror når jeg åpnet døra for dem. En liten forandring på utseende fikk andre til å tenke helt annerledes om meg...<br />
<br />
Når vi lar Jesus ta bolig i hjertet vårt skjer det en stor forandring. Det er en innvendig forandring, men som kan påvirke hvordan andre ser og tenker om oss. <br />
<br />
Jeg lengter etter å bli mer lik Jesus. Jeg vil se verden med Jesu øyne, høre med Jesu ører og velge Jesu gjerninger. Jeg ønsker å leve slik Han levde og være en disippel.<br />
Og nå håper jeg litt at noen står og hvisker til hverandre: "Se, der går ei jente med Jesus i sitt hjerte!"Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-83339160436698978562010-04-12T04:13:00.000-07:002010-04-12T04:13:23.245-07:00Rart...Det er rart å være tilbake i Norge. Rart å tenke på at et halvt år i Thailand er over. Rart at alt her plutselig er normalt igjen...<br />
<br />
Jeg sitter i stua vår og tanken om at stua er like stor som huset til Gardfield og hans 11 søsken dukker opp.<br />
Jeg går tur ute og treffer på en hel haug med barneskoleelever. Noen har på seg merkeklær hvor et plagg koster like mye som en hel garderrobe ville kostet for Om.<br />
Jeg ser garasjer som er større en hjemmet til Prai og hennes familie.<br />
Jeg går for meg selv og ser meg rundt, og det er ingen folk å se. I Bangkok er det folk i gatene til alle døgnets tider. Som oftest fordi de ikke har noen andre plasser å være.<br />
Jeg trekker ned etter et toalettbesøk og kommer på at vannet i doen er reinere enn vannet de i Bangkok har i krana.<br />
<br />
Det er rart å være tilbake i Norge. Plutselig er fattigdommen så fjern, men samtidig så nær...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTvSRr4h3umg0Ek7qFj_hoJRmDMy5Q8gxcGPFLNmNcuTy8EKP4mKJs-7-_kksjdKaNU_dy7FLVcx_l3eXEWrgF8alTnxtnG-HTiYBO7SAnK59CHsXKT-5BywToHT87PtEkMhffNQbqtw1e/s1600/Mini39.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTvSRr4h3umg0Ek7qFj_hoJRmDMy5Q8gxcGPFLNmNcuTy8EKP4mKJs-7-_kksjdKaNU_dy7FLVcx_l3eXEWrgF8alTnxtnG-HTiYBO7SAnK59CHsXKT-5BywToHT87PtEkMhffNQbqtw1e/s320/Mini39.jpg" /></a></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-31386762198424896732010-04-04T01:33:00.000-07:002010-04-04T01:33:41.536-07:00Tre dager igjen...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji1nvHCZzICc74lOUX6HgUqJEwJab55rfL0iI-MdIviajt142hyuqSYKJIYpfeRkrT9so2bKSbCPeeEk3sy6MQnRmeWLM-kxcasBnOgM1Ulh61iaucF1iNnFMM5yqhRkLUgCUw_KE2r2hb/s1600/Mini30.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji1nvHCZzICc74lOUX6HgUqJEwJab55rfL0iI-MdIviajt142hyuqSYKJIYpfeRkrT9so2bKSbCPeeEk3sy6MQnRmeWLM-kxcasBnOgM1Ulh61iaucF1iNnFMM5yqhRkLUgCUw_KE2r2hb/s320/Mini30.jpg" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCqM3bfj2QMTsuAcXUIiGDfm-RO8PT0_bW8SyPebSsli_bP7i_AQ4ZAwS6CosAHIUQ1AgiZvTGxG84Aw9wRdWBN-T0CS6E1v3DhAKdxuxxnVfYcXnX5bLejnMA7Y5mlkmpH0G2AIQEpeB5/s1600/Mini22.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCqM3bfj2QMTsuAcXUIiGDfm-RO8PT0_bW8SyPebSsli_bP7i_AQ4ZAwS6CosAHIUQ1AgiZvTGxG84Aw9wRdWBN-T0CS6E1v3DhAKdxuxxnVfYcXnX5bLejnMA7Y5mlkmpH0G2AIQEpeB5/s320/Mini22.jpg" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy4h4bE9ZmhNfe7pveVu60jewhEwlHzk_MHFTcQUMtoSIOUQS2CYTHBUMlj8GLDUFZKi0bjfZGquIil47CzZ6LkhdANOl6VRg0XZB317jHtkukew5JZ0zg1YMv3KD7PpL36tKW7QVyA3Bb/s1600/Mini42.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgy4h4bE9ZmhNfe7pveVu60jewhEwlHzk_MHFTcQUMtoSIOUQS2CYTHBUMlj8GLDUFZKi0bjfZGquIil47CzZ6LkhdANOl6VRg0XZB317jHtkukew5JZ0zg1YMv3KD7PpL36tKW7QVyA3Bb/s320/Mini42.jpg" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF3UuTcMbKAdGGQXvEE9ci5bH3pAc76fefLAanfVQ6kAuWi3ScBfCNWZq0tJ7piXj6rsn23XUS_yOMjM56WLrk3o8AGRDHO3JF1ut3_e1nkRQVwQxgSCLIDvKjqMJ9FDsAMm8xBJDqla0R/s1600/Mini25.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF3UuTcMbKAdGGQXvEE9ci5bH3pAc76fefLAanfVQ6kAuWi3ScBfCNWZq0tJ7piXj6rsn23XUS_yOMjM56WLrk3o8AGRDHO3JF1ut3_e1nkRQVwQxgSCLIDvKjqMJ9FDsAMm8xBJDqla0R/s320/Mini25.jpg" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvtX8-W4yGQyLDGvO-p9DD9H6OiENN8Gx8fYHogyqRm1sUIs6PnAbv1-2YU5bmooX5VQTHv4Zjju6By6pP5lTKLY-YArkj16NKehneMOfWEurFgr6sRvvs5_Zh5Wbaz0obrQktXBjJhRSq/s1600/Mini44.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvtX8-W4yGQyLDGvO-p9DD9H6OiENN8Gx8fYHogyqRm1sUIs6PnAbv1-2YU5bmooX5VQTHv4Zjju6By6pP5lTKLY-YArkj16NKehneMOfWEurFgr6sRvvs5_Zh5Wbaz0obrQktXBjJhRSq/s320/Mini44.jpg" /></a></div><div style="text-align: center;"><br />
</div><div style="text-align: center;">Jeg kjenner savnet kommer til å bli stort...</div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-80204467761070136112010-04-02T08:48:00.000-07:002010-04-02T08:48:37.395-07:00Å møte lidelse ansikt til ansiktDu går alene rundt i byen. Du har akkurat spist deg mett på et stort og godt måltid, og gleder deg til å komme hjem og slenge deg ned foran tv-en. Med ett får du øye på en dame. Hun halter seg forsiktig framover på de skrale beina. Kroppen er bøyd mot bakken på grunn av den tunge sekken hun bærer på ryggen. Rundt henne er det en en mengde av biler som tuter og hyler mot henne for at hun skal komme seg vekk fra veien. Lenger borte kan du se en folkemengde som ler av henne og nyter synet av lidelsen hennes. Du blir stående å se på det hele. Hun kommer mot deg. Bruker de få kreftene hun har på å bære sekken videre. Plutselig faller hun og varene fra sekken faller ut og triller over hele gaten. Hun blir liggende på bakken og kommer seg ikke opp igjen. Kroppen er utslitt og svikter hver gang hun rører på seg. Tankene dine begynner å surre. Hva skal du gjøre? Hvis du hjelper henne vil de andre le av deg. Bilene vil kanskje bli like sinte på deg og frykten begynner derfor å vokse. En gjeng med folk strømmer forbi deg. Du snur deg vekk fra damen og henger deg på folkemengden. Hun er ikke lenger ditt ansvar. Du kommer hjem, slenger deg ned på sofaen og slapper av...<br />
<br />
Neste dag er du på vei mot gatekiosken for å kjøpe deg en Coca Cola. Plutselig står den samme damen foran deg. Du stopper opp og glemmer alt rundt deg. Damen hiver fra seg sekken, løper mot deg og dytter deg vekk. Bremselydene hyler fra bilen før de blir avbrutt av et smell. Hun ligger på bakken. Hun rører seg ikke. Hun puster ikke...<br />
<br />
Jesus gav sitt liv for oss. Han holdt ut ekstreme lidelser og møtte flere som sviktet ham når han trengte dem mest. Simon, en tilfeldig forbipasserende, så Jesus falle ned rett ved han. Jesus trengte hjelp med å bære korset videre og Simon tok på seg oppgaven. Jesus gav livet sitt for at Simon skulle få evig liv. Jesus gav sitt liv for deg!<br />
<br />
I dag møter vi på folk som lider overalt i verden. Vi ser det på dem, men vi snur oss bort. Vi overlater problemet til andre. Vi velger den letteste veien.<br />
<br />
Jeg ønsker å være mer lik Simon. Jeg prøver...Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-46214269625734836802010-04-01T11:34:00.000-07:002010-04-01T11:34:03.448-07:00I dag ble 25 par skitne føtter reineFor ca. 2000 år siden satt disiplene rundt bordet og feiret påskemåltidet sammen med Jesus. Midt i måltidet reiser Jesus seg opp, tar et linklede rundt livet, heller vann i et fat og begynner å vaske føttene til disiplene. Disiplene ser forundret ut og lurer nok på hva denne mesteren driver med. Hvorfor skal kongen over alle konger sette seg ned for å vaske 12 par skitne føtter?<br />
<br />
"Kan vi få lov til å vaske føttene dine?" spurte fire thaier meg. I kveld fikk jeg være med på en samling med menigheten som Arne og Anne Brit går i. Under samlingen var det en periode hvor alle skulle si noe fint og vaske føttene til en person, deretter skulle de be for personen. Føttene er, i følge thaiene, det skitneste på hele kroppen, og det blir sett på som en fornærmelse om du viser undersiden av føttene til noen. Thaiene lever i en kultur hvor eldre og hvite utlendinger blir sett opp til. Mange thaier har en tendens til å tenke at andre er mer verdt enn dem selv og setter andre høyere.Men i dag var det annerledes. I dag var vi alle på samme plan. I dag ble 25 par skitne føtter reine...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9m3OCwhXUlRMIKiDjEEtqhUFKfh7zObw1jMEw2u8liiY0GG5qWrkYvtiw3O0ZCsvFbqYrI3bo0lRyYYZbUTbcAgYFSsliVtWMbLHAvlB7IYtVCSAukvl2_B_TKDsyzE3_S6kF8yFCK9PY/s1600/foot_washing_1_by_mattjsaw.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9m3OCwhXUlRMIKiDjEEtqhUFKfh7zObw1jMEw2u8liiY0GG5qWrkYvtiw3O0ZCsvFbqYrI3bo0lRyYYZbUTbcAgYFSsliVtWMbLHAvlB7IYtVCSAukvl2_B_TKDsyzE3_S6kF8yFCK9PY/s320/foot_washing_1_by_mattjsaw.jpg" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">(Bildet er hentet fra internett.)</span><br />
</div>Johannes 13, 15-17: Jesus sier <a class="versenumber" href="javascript:showBibleRef("ref1_2_15link",%20"ref1_2_15");" id="ref1_2_15link" name="15"></a><span class="verse">"Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.</span> <a class="versenumber" href="javascript:showBibleRef("ref1_2_16link",%20"ref1_2_16");" id="ref1_2_16link" name="16"></a><span class="verse">Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.</span> <span class="versenumber" name="17"></span><span class="verse">Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det."</span><br />
<span class="verse"><br />
</span><br />
<span class="verse">For Gud er alle mennesker like mye verdt. For Gud er det ingen folkeslag som er større enn andre folkeslag. For Gud er vi alle Guds barn </span><br />
<span class="verse"> </span>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-75932961546262775352010-03-25T07:29:00.000-07:002010-03-25T07:29:38.813-07:00Noen begivenheter den siste tidenDet er rart å si det, men om to uker er jeg faktisk hjemme. Det har gått utrolig fort, og jeg både gruer og gleder meg til å dra. Tankeboksen har blitt satt i sving dette halvåret, men nå vil jeg bruke litt tid på å fortelle noen ting jeg har holdt på med den siste tiden. <br />
<br />
I dag hadde jeg min siste dag på jobben i Immanuel Daghjem. Vi hadde stor fest med masse godt, hvor vi danset og hadde det moro sammen. Jeg hadde kjøpt en liten bamse hver til alle barna i klassen min. På slutten av dagen sang de en velsignelse til meg og takket for halvåret. Så kom alle barna bort til meg og gav meg et kyss på kinnet. Var umulig å holde tårene tilbake. Jeg kommer virkelig til å savne alle barna her.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7-FsOOhkeKgi9QLmaiy_VnjtxOJJBH-qzrSMXEqIGlFLOeAPBr8_ll-2nH7eeUpNVntVrR_-sZDdH2Yvjm1_ojFd8WzJfEdNY_9jwCB91OinpmhobB57n2ysMHT4i4xt-SdjZT4G_-MqO/s1600/Mini30.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7-FsOOhkeKgi9QLmaiy_VnjtxOJJBH-qzrSMXEqIGlFLOeAPBr8_ll-2nH7eeUpNVntVrR_-sZDdH2Yvjm1_ojFd8WzJfEdNY_9jwCB91OinpmhobB57n2ysMHT4i4xt-SdjZT4G_-MqO/s320/Mini30.jpg" /></a></div><br />
På tirsdag var jeg på konsert med Kings of Convenience! Vi var en norsk gjeng på omtrent 15 stk som hadde kjøpt billetter og var klar for norsk kvalitetsmusikk. Jeg var i ekstase hele kvelden og konserten var konge! Deretter kom jeg hjem og fikk meg en stor overraskelse. Inger og Solveig hadde sett feil på flybiletten og måtte derfor sove to netter i Bangkok. Derfor endte de opp hos oss og det visste ikke jeg før jeg så de sitte i leiligheten. Takk for besøket! <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7JK5rss4bKn0bDkICa0nGc73MYbVmmvieYf37XbOJPqlKRA6NXfEGUSZbccStcFuXCkr0vV3_J29qU3mieDmNwfJeKc0gml2YUanBT_yLI9lHUOYoEqm2bLnHTKxIA8szcP8nZ8cUXfsd/s1600/Mini2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7JK5rss4bKn0bDkICa0nGc73MYbVmmvieYf37XbOJPqlKRA6NXfEGUSZbccStcFuXCkr0vV3_J29qU3mieDmNwfJeKc0gml2YUanBT_yLI9lHUOYoEqm2bLnHTKxIA8szcP8nZ8cUXfsd/s320/Mini2.jpg" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvFbQBheUNP1eYC-MELJjBmZ_APB5BlNwGFQM4zX9aYEXa3emsRluD2FajW5IgYqs08UdzZBFbUdOhrNYPIdoyxUruTUIBEwBa05CL7Xd8wAMzVO4ASP1FB0WU-y1ilrcqpY6iWSdx1QLX/s1600/Mini10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvFbQBheUNP1eYC-MELJjBmZ_APB5BlNwGFQM4zX9aYEXa3emsRluD2FajW5IgYqs08UdzZBFbUdOhrNYPIdoyxUruTUIBEwBa05CL7Xd8wAMzVO4ASP1FB0WU-y1ilrcqpY6iWSdx1QLX/s320/Mini10.jpg" /></a></div><br />
Forrige helg tilbrakte jeg i Cha-Am. Vi som Hald-team var så heldige å få være med på misjonærmøte hvor alle misjonærene i Thailand og Kina fra NMS var samlet. Det var godt å treffe alle fra Mukdahan igjen. Helga var en enrgikilde for min del, med påfyll både åndelig, sosialt og i bufféen. På lørdagen var det kostymefest, noe jeg og ni andre protesterte mot i grønne klær. En fantastisk helg som alle misjonærene skal ha stor takk for! <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjE4giCta-8MNoyB9eNrJ2QSFtBI3zBgDb_fRvFrBrvVzLicPI8z-DdA14PIdCRqz5se1JZQI-2SMGLIZHDoDBMLcu1rJ2m_QievJ-gS00FV15DtcZ_wQGxH8f3oEZSR5EZlbXZsQNALc1n/s1600/DSC00605.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjE4giCta-8MNoyB9eNrJ2QSFtBI3zBgDb_fRvFrBrvVzLicPI8z-DdA14PIdCRqz5se1JZQI-2SMGLIZHDoDBMLcu1rJ2m_QievJ-gS00FV15DtcZ_wQGxH8f3oEZSR5EZlbXZsQNALc1n/s320/DSC00605.jpg" width="320" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">Foto: Birgitte Moe Olsen</span></div><div style="text-align: center;"><br />
</div>Ellers er jeg på et internajonalt møte hver søndag kveld. Her er jeg med og leder lovsangen. Er godt å være en plass hvor jeg kan forstå alt som blir sagt. Gud er god!Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-10772890711279942202010-03-24T00:34:00.000-07:002010-03-24T00:34:19.683-07:00Sommerferie i to versjonerJeg gleder meg til sommerferien. Sommer i Norge er ubesrivelig. Sjø, sol og båtliv er bare noen av de få tingene jeg gleder meg til. Jeg har mange venner å gå sammen med og skal på flere leirer i løpet av ferien. Jeg er nesten sikker på at jeg kommer til å ha det supert!<br />
<br />
Her i Thailand nærmer det seg nå den varmeste perioden i løpet av året. Barnehagene skal derfor ha sommerferie, og i går ble de bedt om å tegne det de skulle gjøre i løpet av ferien. Omsin kom bort til meg for å vise tegningen sin. Omsin er en smilende gutt som alltid koser seg. Han er ekstremt kilen og han har funnet ut at det er jeg også. På tegningen hadde han tegnet seg selv på fire forksjellige steder. Når han stod ute i den varme sola, når han var hjemme, når han sov og enda en tegning av seg selv i sola. Men på alle bildene hadde gutten et trist ansikt. Munnen pekte nedover og tårene rant fra øynene. <br />
<br />
Ordet "sommerferie" har for meg alltid vært et positivt ladet ord. For Omsin er det motsatt. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_dTrZpsiXMjFT7k8m6QiaOdYs2BsJYRSO-30M12iLcLBcgDkrB6qwnrAsG3VKSlbfk-NjIQYTla-1vxMT0ZTfWOxtD9NKRBeE2WAuzoRe9qvZ1pEZEWKUvLiOx1odnTgVgaFxWkXRkJ-8/s1600/Mini1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_dTrZpsiXMjFT7k8m6QiaOdYs2BsJYRSO-30M12iLcLBcgDkrB6qwnrAsG3VKSlbfk-NjIQYTla-1vxMT0ZTfWOxtD9NKRBeE2WAuzoRe9qvZ1pEZEWKUvLiOx1odnTgVgaFxWkXRkJ-8/s320/Mini1.jpg" /></a></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-75796472839146999072010-03-14T00:05:00.000-08:002010-03-14T00:05:23.288-08:00Ingen kan hjelpe alle...Ettermiddagsaktivitetene på Lovsanghjemmet er et hverdagstilbud for barn og ungdom fra slummen. Her kan de delta på engelskundervisning, musikkundervisning, data, lek og moro. For de som deltar der fast blir det et lite grunnlag for videre skolegang. Her får de også et friminutt fra elendighetene i slummen, og de møter folk som gir de den oppmerksomheten de trenger og som er glad i de. <br />
<br />
Å delta på ettermiddagsaktivitetene vil ikke si at en automatisk kommer seg ut av slummen og får et bedre liv. For mange av ungdommene er fristelsen til letttjente penger gjennom salg av narkotika, salg av kroppen sin og gambling for stor, og de dropper derfor å gjøre den innsatsen som må til for å få seg ordentlig utdanning. For mange av barna som deltar på ettermiddagsaktivitetene blir det ikke drømmeframtiden. Men for noen av barna betyr hjelpen de får på aktivitetene at livet de sitt tar en ny vei. For noen er ettermiddagsaktivitetene løsningen. Og disse som da kommer seg ut av livet i slummen blir fort et forbilde for de som fortsatt har en sjanse til å komme seg ut. Så selv om det kanskje bare er 10 av 300 som får en bedre framtid er det bedre enn ingen. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det finnes håp i de mørke gatene, og man finner det i mange av barna som deltar på ettermiddagsaktivitetene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjASmQVlOeaMv9lEMvnyPLPQX48UWkXVrK9jasTqQ5RprQfexYP_Wv9oAxOWXe5flMbyATP6_OJukCqlzdjFZgq64HF5V1jdV-Jd6qnhcSNro8DCDnbqreqfeaeNuLVHB7uRnucyEs8yqBG/s1600-h/Mini28.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjASmQVlOeaMv9lEMvnyPLPQX48UWkXVrK9jasTqQ5RprQfexYP_Wv9oAxOWXe5flMbyATP6_OJukCqlzdjFZgq64HF5V1jdV-Jd6qnhcSNro8DCDnbqreqfeaeNuLVHB7uRnucyEs8yqBG/s320/Mini28.jpg" /></a></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-3418964754900437012010-03-03T07:54:00.000-08:002010-03-04T05:18:32.818-08:00Jeg er Guds barnJeg hadde fått i oppdrag og kjøpe noen puslespill og spill til nådehjemmet. Eneste tid på døgnet som jeg kunne få gjort dette var rett etter jobb på Lovsangshjemmet. Jeg hadde fått vite at det fantes en bra hobbybutikk på et senter jeg aldri hadde vært på før. Så mot slutten av jobbedagen skiftet jeg tøy og heiv meg i en taxi. Men selv om tøyet var skiftet følte jeg meg ganske shabby. Du kan jo forestille deg å jobbe i 35 varmegrader med unger som skal løftes og hives rundt i to timer. Man blir merkelig nok veldig svett og ekkel etter det. Her i Thailand går jeg vanligvis i ganske slapt tøy, og jeg bryr meg sjeldent. Men denne kvelden var det litt annerledes. For det senteret jeg hadde fått anbefaling om var ikke et hvilket som helst senter. Her var det merkeklær på merkeklær og det kunne virke som om alle rundt meg fulgte trenden på senteret. Følte meg rett og slett veldig utilpass. Men jeg måtte fullføre oppdraget og tok alle rulletrappene opp til øverste etasje. Her surret jeg rundt for meg selv og leitet etter spillseksjonen. Jeg ville helst unngå å prate med noen i tilfelle de skulle komme for nærme og kjenne "duften" av meg. Og i mens jeg gikk der, kom det plutselig en kjent sang over høytalerne: <br />
<div style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: small;">"Who am I, that the Lord of all the earth<br />
Would care to know my name<br />
Would care to feel my hurt<br />
Who am I, that the Bright and Morning Star<br />
Would choose to light the way<br />
For my ever wandering heart<br />
</span></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: small;">Not because of who I am<br />
But because of what You've done<br />
Not because of what I've done<br />
But because of who You are </span></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: small;"><br />
I am a flower quickly fading<br />
Here today and gone tomorrow<br />
A wave tossed in the ocean<br />
A vapor in the wind<br />
Still You hear me when I'm calling<br />
Lord, You catch me when I'm falling<br />
And You've told me who I am<br />
I am Yours, I am Yours"</span></div><br />
Gud har sannelig sans for humor. For denne kvelden, når jeg følte meg ganske alene, skitten og utilpass, så kommer denne sangen og minner meg på hvem jeg er. At jeg er elsket av Gud uansett hvordan jeg ser ut eller lukter. Jeg er den jeg er, og jeg skal ikke skamme meg over det. Jeg er Guds barn.. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgK4y3nCmFH37jq9W_bGz4LjniuND7Lgyoo0TsmJYsw-y0KSEYqgaZ7JH1vCzD4d6h35loWxoXr_eX05xicFznZAhcnw7BoWLrDaB-XAdFLT8zPENp6T-QVWdqRWqvfj74wvnYeV7SZcNqu/s1600-h/1306+Sanctified-744752.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgK4y3nCmFH37jq9W_bGz4LjniuND7Lgyoo0TsmJYsw-y0KSEYqgaZ7JH1vCzD4d6h35loWxoXr_eX05xicFznZAhcnw7BoWLrDaB-XAdFLT8zPENp6T-QVWdqRWqvfj74wvnYeV7SZcNqu/s320/1306+Sanctified-744752.jpg" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">(Bildet er hentet fra internett)</span></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-59882623262429198732010-03-02T05:12:00.000-08:002010-03-02T05:12:35.447-08:00Når det unormale blir normaltJeg satt og fulgte med på undervisningen som femåringene mine hadde. Jeg lyttet ivrig og prøvde å forstå thai-glosene. Undervisningen handlet om årstidene, så jeg klarte å henge ganske godt med. Mot slutten av undervisningen spør læreren to spørsmål til hver elev: "Hva heter mora di? Hva heter faren din?". Jeg vet ikke hvorfor hun spurte disse spørsmålene. Kanskje det var informasjon hun trengte? Eller kanskje det bare var for å få elevene til å følge med? Men runden gikk og det var flere ganger elevene hvisket med en litt flau stemme: "Jeg vet ikke.. Jeg kan det ikke". Etterpå summerte læreren opp hvor mange som manglet enten en mor, far eller begge foreldrene. Det var flere enn jeg hadde trodd. Så ryddet de sammen stolene, og så var det på tide med lek. Jeg ble sittende for meg selv, litt paff over det som nettopp hadde skjedd. Det er gjennom opplevelser som dette man merker kulturforskjellene. Når det unormale blir normalt...Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-23096488401451179552010-02-25T04:33:00.000-08:002010-02-25T06:54:44.473-08:00Det har satt sine sporHvem var jeg?<br />
Hvem er jeg nå?<br />
Hvem vil jeg fortsette å være?<br />
Det begynner å nærme seg hjemreise. Jeg har snart vært i Thailand i et halvt år. Det har satt sine spor.<br />
<br />
Før var jeg lykkelig. Jeg storkoste meg hver dag og hadde få problemer. Jeg visste om fattigdom, men det var så fjernt, og jeg tenkte ofte at det ikke var noe jeg kunne gjøre uansett. Jeg har alltid syntes det er bra å samle inn penger til veldedighetsformål, men jeg har aldri virkelig kjempet for det selv. Jeg hadde en tendens til å glemme alt det negative så lenge jeg hadde det bra. Jeg var lykkelig, men uvitende. <br />
<br />
Nå tenker jeg annerledes. Jeg vet ikke om jeg har forandret meg, men jeg ser annerledes på verden. Jeg vet mer om hva det vil si å være fattig. Jeg har sett det med mine egne øyne. Jeg kan høre ordet <i>fattig</i> og se for meg barna som sitter og venter på at familien skal komme og hente de. Barna som aldri blir hentet. Jeg ser fem personer ligge sammenkrøket for å få plass til å sove på det lille rommet de har. Jeg ser øynene som skjuler smerte. Jeg ser barn jeg er glad i. Men jeg er fortsatt lykkelig. Lykkelig fordi jeg vet at det er mulig å gjøre noe. Og lykkelig fordi jeg kjenner at jeg vil gjøre noe. <br />
<br />
Men hva skjer når jeg kommer til Norge igjen? Kommer jeg til å glemme alt fordi det blir så fjernt? Jeg tviler på det. For barna jeg har møtt vil aldri være borte fra meg. Gleden og tårene de har gitt meg vil ligge i mitt hjerte, og jeg vil alltid huske de og hva de må hjem til hver kveld.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhByRzm5gKwY8bQ5mYiOH08unj4JD2yC7rB5PLHonzbxSWkNOTTNaY-PCuGEhk8DckdTAS_HYqNWLXqfYyeQlFhu-P5vMg3RP3nYtZSpkB4hOwzJO4-f5bKYbRrwXfULGwai1K0Hh0oYxBZ/s1600-h/Mini37.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"> <img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhByRzm5gKwY8bQ5mYiOH08unj4JD2yC7rB5PLHonzbxSWkNOTTNaY-PCuGEhk8DckdTAS_HYqNWLXqfYyeQlFhu-P5vMg3RP3nYtZSpkB4hOwzJO4-f5bKYbRrwXfULGwai1K0Hh0oYxBZ/s400/Mini37.jpg" width="400" /></a></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-28826824172039923792010-02-14T08:30:00.000-08:002010-02-15T20:54:46.537-08:00Love is a verb<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; font-size: small;"><span class="verse">Johannes 13, 34: "Et nytt bud gir jeg dere: Dere <b>skal </b>elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.</span>"<br />
</span><br />
Å elske hverandre er ikke noe Jesus råder oss til å gjøre, det er noe vi <b>skal</b> gjøre. Som mennesker har vi en tendens til å irritere oss over andre og hvordan andre oppfører seg. Vi setter oss selv høyest og tenker at en selv vet best. Jeg vil si at det er lov å irritere seg over andre, for jeg tror det er umulig å unngå det. Men en skal ikke sette en selv høyest. For ingen mennesker vet hva som er best. Det er det kun Gud som gjør. Og uansett hvor mye du irriterer deg over en person kan du allikevel elske denne personen. Du<b> skal</b> elske denne personen. <br />
<br />
To love isn't a feeling, it is a verb!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcTjxHXXPdC4widxQNneUDicDZgTFPnvwMHf04UDXi6vmTVZDaRm_zjjK_zTFlT0-iOA7ZjShaDrWIdJCY2fIPT3ydgJwaI-nA_QW4VtnIxdoOX31680LlWSUnOnIhYPY9yxJqai9q_RLk/s1600-h/Mini46.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcTjxHXXPdC4widxQNneUDicDZgTFPnvwMHf04UDXi6vmTVZDaRm_zjjK_zTFlT0-iOA7ZjShaDrWIdJCY2fIPT3ydgJwaI-nA_QW4VtnIxdoOX31680LlWSUnOnIhYPY9yxJqai9q_RLk/s320/Mini46.jpg" /></a></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-9210123452921839342010-02-14T01:28:00.000-08:002010-02-14T01:30:05.091-08:00En svipptur til KambodsjaInger: "Vi må til Kambodsja for å få nytt visum, vil du være med?"<br />
<br />
Ettersom oppholdet i Thailand går ubehagelig fort, takket jeg ja til muligheten og heiv meg med. Vi dro til en by rett ved grensa torsdagskveld og overnattet på et gjestehus. Tidlig neste morgen dro vi av gårde for å få mest mulig tid i Kambodsja. Ble en del venting på grensa, men etter en god stund var alle tre vellykket gjennom og eventyret var i gang. Vi leide en taxi ned til Siem Reap for å komme kjappest mulig ned, men denne måtte selvfølgelig bruke en halvtime på å fylle opp taxien(og da med to personer i forsetet). Men det var fortsatt tidlig på dagen og klokka to hadde vi funnet gjestehus, spist lunsj og tatt en kjapp dusj. Så sto tempelområdet på vent og vi hadde masse å se! <br />
<br />
<div style="text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi976UDHz2zebdSAWzK-xDvu5NP1U9gcUvfyHvPQpheco2mN_6UOBK-gMtLZEYE4k5KjY_MJEhp0j17xW1xbGcG3vCmUr5tu1zEoam-F888A4iY5essv6h_yaIrzVE82dlMZ5PZBC9DAQqN/s1600-h/Mini25.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi976UDHz2zebdSAWzK-xDvu5NP1U9gcUvfyHvPQpheco2mN_6UOBK-gMtLZEYE4k5KjY_MJEhp0j17xW1xbGcG3vCmUr5tu1zEoam-F888A4iY5essv6h_yaIrzVE82dlMZ5PZBC9DAQqN/s200/Mini25.jpg" width="133" /></a>Tempelbyen som ble bygget på 1100-tallet bestod av mange gamle templer hvor trærne vokste både rundt og over templene. Solveig var spesielt fasinert over de enorme røttene. Bildet er fra det første tempelet vi var innom. Det ble også mitt favoritttempel. Jeg følte jeg spradet rundt i <i>Jungelboken</i> med høye trær og ruintemplene rundt meg.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUY5O8qr9UnD3aafsRtq3OT5tewtYt7iQKHe8RMLNpodqXWfz426n7wlf5iZT9_GO_I96Pt-pjI2nrPxvA-SBGW_PFgVrEYxlLLiyGD1EfR7bqlLfBUOMM4afh8BMfp0-IBLAv1rJ8Fv7R/s1600-h/Mini52.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUY5O8qr9UnD3aafsRtq3OT5tewtYt7iQKHe8RMLNpodqXWfz426n7wlf5iZT9_GO_I96Pt-pjI2nrPxvA-SBGW_PFgVrEYxlLLiyGD1EfR7bqlLfBUOMM4afh8BMfp0-IBLAv1rJ8Fv7R/s200/Mini52.jpg" width="200" /></a> </div><div style="text-align: left;">Mot kvelden gikk vi opp på en høyde hvor det også fantes et tempel. Her skulle vi se solnedgangen. Vi kom tidlig opp og fikk god tid til å prate med andre backpackere. Vi fikk også noen av de beste plassene, for når klokka nærmet seg halv seks ble plassen fyllt opp av turister. </div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9cPjB7Mge71fsz2fOPTFh-lBuuCmjLwbnISzJESFoR6-O_0cwmUY4xTJerrq-QqMOcnqTjnHg1xQg1bvvVRFFpuw3GprIRelMdJh-Da-fS_J84Q5vCcXeGXaq24BANVi7xI5BjctTVApo/s1600-h/Mini68.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9cPjB7Mge71fsz2fOPTFh-lBuuCmjLwbnISzJESFoR6-O_0cwmUY4xTJerrq-QqMOcnqTjnHg1xQg1bvvVRFFpuw3GprIRelMdJh-Da-fS_J84Q5vCcXeGXaq24BANVi7xI5BjctTVApo/s200/Mini68.jpg" width="200" /></a></div><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcFqRqlN0QzfHSMR5PQeXjUe6qYo8w4kaD9dxI5UgqDvZW1lWO13h4kvr5oTslnihVwRsnMkUqcRagChDTpuqR1dcQY9c_wT0gGp-a8XPTL1erIkzk1C67e42481iZVdMFbmkkl5T2G3c-/s1600-h/Mini74.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcFqRqlN0QzfHSMR5PQeXjUe6qYo8w4kaD9dxI5UgqDvZW1lWO13h4kvr5oTslnihVwRsnMkUqcRagChDTpuqR1dcQY9c_wT0gGp-a8XPTL1erIkzk1C67e42481iZVdMFbmkkl5T2G3c-/s200/Mini74.jpg" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"></div><div style="text-align: left;">Vi stod opp spennende tidlig neste dag for å se soloppgangen over hovedtempelet Angkor Vat. Vakkert!</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuMVjOsPDUjk54LGOQdHvAG4-nWhkctKrBinPTV7_YGykA6lOsTK-y8c3SOZwYZMamfKJ3bhKaLJDva4VOJobckC1NDg2m9-W3MT-q5b3VVxhYDvZ0-9xSqYjFsOrptGZoCOURMS5f0BNU/s1600-h/Mini94.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuMVjOsPDUjk54LGOQdHvAG4-nWhkctKrBinPTV7_YGykA6lOsTK-y8c3SOZwYZMamfKJ3bhKaLJDva4VOJobckC1NDg2m9-W3MT-q5b3VVxhYDvZ0-9xSqYjFsOrptGZoCOURMS5f0BNU/s200/Mini94.jpg" width="200" /></a> </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det løp ville aper rundt omkring ved tempelet.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtHk_h_Uaqm2j1sIUA_ykUy0AVgFZqDZC1QMIdKOjVRFAxwFtpU7PCUvGqZA3YBB2v6i1VWYPh5e0tD0dpp5WWhx1cUWFpTckylQdmMDp9cXRxWkrdGSpe3OF29ULJusQkhw62CUJ4Qza_/s1600-h/Mini215.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtHk_h_Uaqm2j1sIUA_ykUy0AVgFZqDZC1QMIdKOjVRFAxwFtpU7PCUvGqZA3YBB2v6i1VWYPh5e0tD0dpp5WWhx1cUWFpTckylQdmMDp9cXRxWkrdGSpe3OF29ULJusQkhw62CUJ4Qza_/s320/Mini215.jpg" /></a><br />
<div style="text-align: left;">I Kambodsja var det fullt av små barn som solgte postkort, armbånd eller som bare tigget penger. De kunne telle fra 1-10 på fem forskjellige språk og visste blant annet hovedstaden i Norge. Det var salgstriks de hadde pugget. Barna sa pengene skulle gå til skolegang. Det var forferdelig å måtte skuffe barna gang på gang. Vi sa at vi ikke hadde penger, men ettersom vi var turister trodde de ikke på oss. Men det var faktisk sannheten ettersom vi hadde glemt å ta ut penger på morgenen og det ikke fantes minibank i området. Det var hjerteskjærende når vi snudde ryggen til barna og de ropte "God bless you" etter oss. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpk73NoM9DrjpfKxkficzgotfL4eIgLX1pvRbpGnTEJwYME3dgz1QaRHRTDW0MKn1i9abJVSQdi64nJNptvS00qHXTKuY9Gh4QX18dwyGlkHupNGX-zLZ5R_lMCQT9SPpdfgMvp1zCwyKr/s1600-h/Mini227.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpk73NoM9DrjpfKxkficzgotfL4eIgLX1pvRbpGnTEJwYME3dgz1QaRHRTDW0MKn1i9abJVSQdi64nJNptvS00qHXTKuY9Gh4QX18dwyGlkHupNGX-zLZ5R_lMCQT9SPpdfgMvp1zCwyKr/s200/Mini227.jpg" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvXCp3NeawkTeAWFvM1rEZd1bSeRQaODAm3S8BAF7Kk9pxA4CiYheLuBiPmXrca8RPXv_mmh0RdXylbrNOWyq4fSl7GG9J-Jb9Rlnn4wL5XYtzkrhY3ShQ9OTNylUKlMy3wmQvgVLQLO57/s1600-h/Mini228.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvXCp3NeawkTeAWFvM1rEZd1bSeRQaODAm3S8BAF7Kk9pxA4CiYheLuBiPmXrca8RPXv_mmh0RdXylbrNOWyq4fSl7GG9J-Jb9Rlnn4wL5XYtzkrhY3ShQ9OTNylUKlMy3wmQvgVLQLO57/s200/Mini228.jpg" width="200" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Etter enda en lang dag ved templene fikk vi tuk-tuk sjåføren vår til å kjøre oss til en badeplass. Her spiste vi lunsj sammen med sjåføren mens han lærte oss om Kambodsja, og hadde en herlig time i vannet. Ble en deilig avkjøling i varmen. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5uKEFKuLYeZ_a9vwxehtI3kqkS27zWtQ2rVxXi8bGJJaF8tMkO342MOvhiMvURNqsxz-ZTNOt7OIkNwLzqSklUExerL394T8Gc9c0rsALYqbWsFXBZakiYCElOg2MOBeMEfSOCbFlpkaT/s1600-h/Mini240.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5uKEFKuLYeZ_a9vwxehtI3kqkS27zWtQ2rVxXi8bGJJaF8tMkO342MOvhiMvURNqsxz-ZTNOt7OIkNwLzqSklUExerL394T8Gc9c0rsALYqbWsFXBZakiYCElOg2MOBeMEfSOCbFlpkaT/s200/Mini240.jpg" width="133" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Deretter ble vi tatt med ned til en stor innsjø hvor vi skulle se solnedgangen. Vi fikk en egen båt med tre ungdommer som passet på oss. Sjåføren var bare tolv år gammel. De tok oss med ut til en flytende landsbygd. Der fantes det blant annet basketballbane, kirke og skole flytende på vannet. Det var svært fattige folk som bodde der, og vi syntes det var ganske fælt at vi betalte for at en turistbåt skulle ta oss med ut så vi kunne se hvor elendig de fattige lever. Det visste vi ikke før vi var på båten. Vi skulle egentlig bare ut for å se solnedgangen. Den hadde nok vært veldig vakker hadde det ikke vært for at den havnet bak en stor sky. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrU0D27Xk2B3aGpTkaoIAks8AAw-MtL4eH6BXecmqY8sex1RLH9uXHqpN-BXgWsEmKPtp-ev1xVEWFHp45a8ZNFndfr8N3aGK7kU0MwN8aRS0w7H1CzScK8Gd8_-s5AufOXQYv2xnopjBt/s1600-h/Mini257.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrU0D27Xk2B3aGpTkaoIAks8AAw-MtL4eH6BXecmqY8sex1RLH9uXHqpN-BXgWsEmKPtp-ev1xVEWFHp45a8ZNFndfr8N3aGK7kU0MwN8aRS0w7H1CzScK8Gd8_-s5AufOXQYv2xnopjBt/s200/Mini257.jpg" width="133" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3h4EahrLUUgjZ5w1j6FTjJHWiEAe0oEH49HnB4IA2i_RiVn6_6LeaPx8Uybd-kqGnuFkBPTc5_Yn36y_2E-arX2D1zcUXehzfcfhQRRJu5DSVBS5yRKFKpE_3ZpNiEUTPEHMrwZqoclct/s1600-h/Mini251.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3h4EahrLUUgjZ5w1j6FTjJHWiEAe0oEH49HnB4IA2i_RiVn6_6LeaPx8Uybd-kqGnuFkBPTc5_Yn36y_2E-arX2D1zcUXehzfcfhQRRJu5DSVBS5yRKFKpE_3ZpNiEUTPEHMrwZqoclct/s200/Mini251.jpg" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioDw3la_OEbIqLQ6QfyN5D_jHr3c_-4gLqQDQN1IZwg0Yv-KbXnYGPDcDIB-GS3QYGljNeyEYuMZ0l9gc1ZUJYcI7mvZf-CdN7V_XrP0YHWL5u_kkRk947e-3sOK-wxuQfaKJPDkInJra4/s1600-h/Mini261.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="132" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioDw3la_OEbIqLQ6QfyN5D_jHr3c_-4gLqQDQN1IZwg0Yv-KbXnYGPDcDIB-GS3QYGljNeyEYuMZ0l9gc1ZUJYcI7mvZf-CdN7V_XrP0YHWL5u_kkRk947e-3sOK-wxuQfaKJPDkInJra4/s200/Mini261.jpg" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvb4EucCisAbh1zxf2AL20RuenrAvdEKQS5UVyfPl35zWXjWp4UNIuvkS4-hKD23zNSKn4u2O2Mhk4vnhmYEz3UG3McdZbg2ViuJrVGfwNyKdo95QnwtU7VGfzMtD3gGkTOdRpd_WT5cqN/s1600-h/Mini277.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvb4EucCisAbh1zxf2AL20RuenrAvdEKQS5UVyfPl35zWXjWp4UNIuvkS4-hKD23zNSKn4u2O2Mhk4vnhmYEz3UG3McdZbg2ViuJrVGfwNyKdo95QnwtU7VGfzMtD3gGkTOdRpd_WT5cqN/s200/Mini277.jpg" width="200" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> Vi besøkte skolen og fikk hilse på de små barna. De var noen gledesfylte barn. Er utrolig hvor mye glede de kan ha enda så fattige de er. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha0hv_Gyvi92nhbs1V2CaGHTA3XTFHqr0-xH9j0EYjTKvKCY5ZCoGrPehE0j5EQcDbcGtbMGfI3uA_2O7EGuUWQ7HNyG4ot2mWCfOFnCfJGl1ewpIBJ1UKZ3IilR1U-igJ_oXPLciHsbiS/s1600-h/Mini296.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEha0hv_Gyvi92nhbs1V2CaGHTA3XTFHqr0-xH9j0EYjTKvKCY5ZCoGrPehE0j5EQcDbcGtbMGfI3uA_2O7EGuUWQ7HNyG4ot2mWCfOFnCfJGl1ewpIBJ1UKZ3IilR1U-igJ_oXPLciHsbiS/s200/Mini296.jpg" width="200" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Lørdagskveld var det på tide med en ny smaksopplevelse. Slange stod på menyen. Det var godt kjøtt, men litt tørt. Med litt saus til kan jeg kalle det en delikatesse. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoWiRyoNAV8YCcYzh5NaBZK2lRFU8T0Z4_vlTtolupS27wGMemHeDHXfDAptxX3gkOivuRi-m61TpbBQjEutKo9m33v3OEBVgQeQIA3g-AeI8wOdCYYmghENo7Nz33IXUzZdUkszIP9eHe/s1600-h/Mini41.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoWiRyoNAV8YCcYzh5NaBZK2lRFU8T0Z4_vlTtolupS27wGMemHeDHXfDAptxX3gkOivuRi-m61TpbBQjEutKo9m33v3OEBVgQeQIA3g-AeI8wOdCYYmghENo7Nz33IXUzZdUkszIP9eHe/s320/Mini41.jpg" /></a> <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;">Takk for en herlig tur og mange gode opplevelser! </span></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-77520334657591622382010-02-01T21:14:00.000-08:002010-02-02T06:36:13.932-08:00Hitler - en god mann?Er det mulig å forandre verden?<br />Kan ett menneske bety en forskjell?<br /><br />I det siste har disse spørsmålene surret en del rundt i tankene mine. På søndag var jeg på et internasjonalt lovsangmøte og der fikk jeg svaret, men det var ikke det svaret jeg ville ha. Sannheten er at jeg gjerne vil høre et nei til begge spørsmålene, rett og slett fordi det er det enkleste. Hvis det hadde vært umulig å bety en forskjell, så kan man bare følge strømmen og leve livet. Men samtidig er jeg utrolig glad for at jeg ikke fikk det svaret jeg ville ha. For det er mulig å bety en forskjell. Hitler var en person som førte til store <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">forandringer</span> i verden. Han var en god mann, men som gjorde dårlige gjerninger. Kan ikke da en person bety like mye på en positiv måte? Talen på søndag handlet om tro og utholdenhet. Har du disse to tingene er det ingenting som kan stoppe deg, for ingenting er umulig for Gud. Det handler om å virkelig tro og ikke gi opp.<br /><br /><div style="text-align: left;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvOfUtQUJm1964ulaYBpop_0UWpNJQ5E61uwvL9WNiNMeCPqvG8nCJhORbhRhykuVHxcEvd3GxVustwa-1D9N18fIDWC5FqMVKwyDMh_xc4BUmlLKyyrUMMPDFjqRVKYyfKiBtP3d40N6h/s1600-h/Mini61.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvOfUtQUJm1964ulaYBpop_0UWpNJQ5E61uwvL9WNiNMeCPqvG8nCJhORbhRhykuVHxcEvd3GxVustwa-1D9N18fIDWC5FqMVKwyDMh_xc4BUmlLKyyrUMMPDFjqRVKYyfKiBtP3d40N6h/s320/Mini61.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433651311237289490" border="0" /></a><br /></div><span style="font-size:130%;">All <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">you</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">need</span> is <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">faith</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">persistence</span>!<br /></span>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-64635515728691134302010-01-30T07:20:00.000-08:002010-02-01T20:59:46.770-08:00Jeg har blitt forelsket...... i en plass.<br /><br />Når man våkner opp på morgenen og er iskald etter en kjølig natt skulle man tro humøret ville holde seg nede over lengre tid. Men hver morgen kom smilet på plass med en gang jeg trådte ut av hytta. Synet av fjell og grønne enger som omringet meg på alle kanter gav meg en boblende glede som sakte, men sikkert varmet opp kroppen igjen. Bak i pickupen til pastoren kjørte vi rundt i fjellene og nøt den ubeskrivelige naturen. Selv med 24 stk stappet i en bil beregnet til fem personer var det en glede. Etter en joggetur på ettermiddagen over blomsterenger og opp bratte bakker ble den kalde dusjen en forfriskning jeg satte stor pris på. Når natten nærmet seg ventet enten en stjerneklar himmel vakrere enn du kan forestille deg, eller synet av lyn som skar seg over himmelen noen fjelltopper lenger borte. Er det rart jeg har blitt forelsket i denne plassen?<br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEmfqWBCJhqXvvLP4tGoveou8n5TTRe3eTVQ4-hO1F84YeqlhMsLRI1X5osBjCcsykQxmcuy777eg4auxTQoSI6BiVXaxOQw1Nr-YsbdjMsu5cePhykSLtw7eZC4xUOG7UIU4qmgIIPfMA/s1600-h/Mini15.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEmfqWBCJhqXvvLP4tGoveou8n5TTRe3eTVQ4-hO1F84YeqlhMsLRI1X5osBjCcsykQxmcuy777eg4auxTQoSI6BiVXaxOQw1Nr-YsbdjMsu5cePhykSLtw7eZC4xUOG7UIU4qmgIIPfMA/s320/Mini15.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433262942130625298" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Utsikten fra hytta vår</span><br /><div style="text-align: left;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD6Yvahp5giY0Lt3iJOJpAEfdpSRLo4Wc_EuINAf0J4FWy8hiTh5qbA-LTJpTynH5XNjfySEG06vA5wAQQcI8nkgZFOStGAPhRy2ebgDyNxz0qm57Qy2aiWYrHLv2ikSmCsJUMha3X90Jp/s1600-h/Mini52.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD6Yvahp5giY0Lt3iJOJpAEfdpSRLo4Wc_EuINAf0J4FWy8hiTh5qbA-LTJpTynH5XNjfySEG06vA5wAQQcI8nkgZFOStGAPhRy2ebgDyNxz0qm57Qy2aiWYrHLv2ikSmCsJUMha3X90Jp/s320/Mini52.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433265236773992434" border="0" /></a><br />Vi tilbrakte tolv dager i fjelllandsbygda "Ban Den". Vi hadde engelskundervisning, lekte med ungdommene i området og lærte om misjonsarbeidet som foregår der oppe. På fritiden gikk mye av tiden til lesing, kortspilling og å nyte den vakre plassen. Pastor Amnuay og kona hans tok oss svært godt imot og vi fikk utrolig god middag til både frokost, lunsj og kvelds. Jeg er imponert over arbeidet de gjør her oppe og jeg ser at Guds rike vokser!<br /></div><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Yotnk3fG3jnEvD-pddJdDvjGYZ0k1LK6aZyA3iWS1eH9UIBzpt9TooTcbz5K6T2W3CkQkrdkq__WTqI5u7_P0nth9P8VUbR7p_jsKIipJTNh-P1EaH7McSWgUB26Zj8e1XXB6cI0LQPx/s1600-h/Mini20.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2Yotnk3fG3jnEvD-pddJdDvjGYZ0k1LK6aZyA3iWS1eH9UIBzpt9TooTcbz5K6T2W3CkQkrdkq__WTqI5u7_P0nth9P8VUbR7p_jsKIipJTNh-P1EaH7McSWgUB26Zj8e1XXB6cI0LQPx/s320/Mini20.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433264862205426402" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Vi var med på en sportsdag for 17 skoler i området. Her ble vi svært populære og prøvde ivrig å stutre fram det lille vi kan av thai.</span><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisdNaJCXLulHJDt7K0Fxl4oXbDCQ9OoS602o8t30Gy4M5UlmpChcxbBLj8l2DKh3G75BY0QTScR0HA1_4GXH8kCZHgFGenAytkW0a6wNmUo50t5DeJAvR9bHqD5CYQfyGKTa1MCU3w20Md/s1600-h/Mini17.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisdNaJCXLulHJDt7K0Fxl4oXbDCQ9OoS602o8t30Gy4M5UlmpChcxbBLj8l2DKh3G75BY0QTScR0HA1_4GXH8kCZHgFGenAytkW0a6wNmUo50t5DeJAvR9bHqD5CYQfyGKTa1MCU3w20Md/s320/Mini17.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433264408121015154" border="0" /></a><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUzQqxBOjlFPTqifDMOSFhVjmTJq_bHmOLVGjmoIOq5fINBeEKens_gL4J30UUuUNdK3unmG4fBRT8MnNUkpg3s1Yc9Vmppe8g__FzdI0-sAoDcZhjk2uFCIub7Hub_2EeqFo7QDM79dgw/s1600-h/Mini25.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUzQqxBOjlFPTqifDMOSFhVjmTJq_bHmOLVGjmoIOq5fINBeEKens_gL4J30UUuUNdK3unmG4fBRT8MnNUkpg3s1Yc9Vmppe8g__FzdI0-sAoDcZhjk2uFCIub7Hub_2EeqFo7QDM79dgw/s320/Mini25.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433269969683719378" border="0" /></a><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikj9EG3XYsdvYh7pxyktX7zjLqICbZV2U4cb6lYioXkORUS7UqjkVLxF6LdQgO0YuQSOMR33-crOcxVX1U0RpUITb6vapFWMfQvXoyLV6dGePKTarhVFcs3ZtDNjJ0uzWxZZXt92cIwlGi/s1600-h/Mini36.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikj9EG3XYsdvYh7pxyktX7zjLqICbZV2U4cb6lYioXkORUS7UqjkVLxF6LdQgO0YuQSOMR33-crOcxVX1U0RpUITb6vapFWMfQvXoyLV6dGePKTarhVFcs3ZtDNjJ0uzWxZZXt92cIwlGi/s320/Mini36.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433265050622691522" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Resultat av min grimaseundervisning<br /><br /><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibQm8CascrUVIQBlS_raMA8es2T-oZWNmKmi2VeNgRHtQ7xoT89QGOSPRwub0QnEZqoaqLfzXv5w4CRrEIZ1hcgmOvGD4ae7WbVguqYxMiRrMimo_WXITZvs6lqu4s8ETAtpV9EZLp_jga/s1600-h/Mini49.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibQm8CascrUVIQBlS_raMA8es2T-oZWNmKmi2VeNgRHtQ7xoT89QGOSPRwub0QnEZqoaqLfzXv5w4CRrEIZ1hcgmOvGD4ae7WbVguqYxMiRrMimo_WXITZvs6lqu4s8ETAtpV9EZLp_jga/s320/Mini49.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433267632691374210" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Vi hadde engelskundervisning på den nærmeste skolen. Fruktsalat var en slager!<br /><br /><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilWHFOR6vlRQ5vDZh2I7vqyo07M4Rt0s4k5oyEn78Wof8eby0PyBKIJVC-b2FkZt5pB0Q7RbASjSMeLyK0S5YbHpA4kzgeUTrc0ZbX_WL16T03qK3YHIp-K1nj_vnlmUzVrHMGOqNOxP2Q/s1600-h/Mini45.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 213px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilWHFOR6vlRQ5vDZh2I7vqyo07M4Rt0s4k5oyEn78Wof8eby0PyBKIJVC-b2FkZt5pB0Q7RbASjSMeLyK0S5YbHpA4kzgeUTrc0ZbX_WL16T03qK3YHIp-K1nj_vnlmUzVrHMGOqNOxP2Q/s320/Mini45.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433267773493653570" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Her er en av kirkene vi var på gudstjeneste i. Vi fikk lære masse om hvordan misjonsarbeidet foregår oppe i fjellene. Veldig spennende!</span><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ebMLCww4tUxZQ0SfjJWC8gEFqBJ3yVusA_4CupyrIb6RRH4X8NZ514KNzLlMU73Io4qKHCJL-_NJvWBhvjrp8hbNmjry2MElE1eQ7l5niQ3sRKqIlJlM9OKLtcGaM5jXzsjW2nL-v0VX/s1600-h/Mini13.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2ebMLCww4tUxZQ0SfjJWC8gEFqBJ3yVusA_4CupyrIb6RRH4X8NZ514KNzLlMU73Io4qKHCJL-_NJvWBhvjrp8hbNmjry2MElE1eQ7l5niQ3sRKqIlJlM9OKLtcGaM5jXzsjW2nL-v0VX/s320/Mini13.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433264266534829602" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Pickupen som vi fylte med 24 personer(bildet er fra en annen dag).<br /><br /><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK5SsXjGWEmPwEoEQIuFnBu0tMijNN2BTbXXRUkgolfpb2ZoEdv9YU8w9oNtwFZ-K7P_PC_vCifgxcn0-49jVTKpmHaLV-wFRIHqfK92hW1AckncSsA3V00bZBKIPSVh6fN1WoM02HN0aW/s1600-h/Mini53.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK5SsXjGWEmPwEoEQIuFnBu0tMijNN2BTbXXRUkgolfpb2ZoEdv9YU8w9oNtwFZ-K7P_PC_vCifgxcn0-49jVTKpmHaLV-wFRIHqfK92hW1AckncSsA3V00bZBKIPSVh6fN1WoM02HN0aW/s320/Mini53.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433265393087352050" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Team Thailand i nasjonalparken</span><br /></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-22426643336943448052010-01-16T06:52:00.000-08:002010-01-16T07:54:53.052-08:00Har jeg fortalt om...?Har jeg fortalt om den gangen jeg måtte vaske og skure store deler av Nådehjemmet? Det var en dag jeg var småsyk og tung i hodet, og da hjalp det ikke akkurat å stå i støv hele dagen. Det var en utrolig tung jobb og jeg var helt utslitt etterpå. Men jeg smiler av tanken.<br /><br />Har jeg fortalt om det siste året jeg gikk på Drottningborg? Vi hadde som avgangselever mye skole å konsentere oss om. I tillegg hadde vi et misjonsprosjekt som ofte ble prioritert foran skolearbeidet. Det var mye slit og masse arbeid. Vi sto på hele året og kjempet for hver krone som kom inn. Jeg var ofte sliten og lei. Men jeg smiler av tanken.<br /><br />Har jeg fortalt om timene jeg er på Lovsangshjemmet på ettermiddagen? Her kommer det barn i alle aldre og omtrent alle har like mye behov for oppmerksomhet. Det sier seg selv at hjemmet blir fyllt av bråk og støy. Det er i tillegg veldig varmt. Jeg kan ikke språket barna snakker og føler derfor timene ofte blir uendelig lange. Men jeg smiler av tanken.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcYLGAAdDzZTi92Z4duGWik-gStFKaENjm6QiUmbYx-RhaUQJGord8S75QKPchzH156edVdnCtJiTTkxBZVw9AVSrhRVvtygrAXTDG0QZSNmVdWWFV0NQjl6tsVdhpl0eVmTqtYeTcUg__/s1600-h/Mini53.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcYLGAAdDzZTi92Z4duGWik-gStFKaENjm6QiUmbYx-RhaUQJGord8S75QKPchzH156edVdnCtJiTTkxBZVw9AVSrhRVvtygrAXTDG0QZSNmVdWWFV0NQjl6tsVdhpl0eVmTqtYeTcUg__/s320/Mini53.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5427363259582180722" border="0" /></a><br />Har jeg fortalt hvorfor jeg smiler av disse hendelsene?<br /><br /><div style="text-align: center;"><span style="font-size:130%;">"Den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad."</span><br /><br /><div style="text-align: left;">Å hjelpe andre kan ofte være tungt og kjedelig, men den gleden man får når man ser at det nytter er ubeskrivelig. Bare prøv selv! :)<br /><br />Sjekk ut www.kiva.org. Anbefales!<br /></div></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-13780565973391085772010-01-05T18:49:00.000-08:002010-01-05T20:26:24.815-08:00Kjære FarTakk for året som har gått. Takk for all gleden jeg har <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">fått</span> og alle de gode <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">opplevelsene</span>. Takk for at du alltid har vært med meg og beskyttet meg. Takk for din velsignelse. Takk for smilene i folkene rundt meg. Takk for <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_2">kaffien</span> som smakte så godt. Takk for de du sendte for at jeg skulle komme nærmere deg. Takk for at jeg alltid kan glede meg i Deg!<br /><br />La <span style="font-weight: bold;font-size:130%;" >din</span> vilje skje i det nye året. Løft opp mitt blikk, lys opp min sti og gjør den klar for meg. Vær du mitt håp og styrk min tro, vis meg din kjærlighet. La meg være et lys i verden. Led meg på den rette vei og gi meg mot til å følge den. Hjelp meg å se de som trenger din kjærlighet. I år vil jeg gå på det <span style="font-weight: bold;font-size:130%;" >du</span> har for meg!<br />AmenSiri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-57802387569532193852010-01-04T07:09:00.000-08:002010-01-04T07:30:52.121-08:00Tørr kylling og lange timerTeam Thailand fikk være med kirka i Laos å feire nyttårsaften. Festen startet klokka fire med masse musikk, dans og lange taler. Jeg vet ikke antallet på hvor mange som var der, men vil tippe rundt 500-600 personer. Alt foregikk på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">laotisk</span> og det var vanskelig å følge med. Tankene havnet <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">fort</span> på hvordan nyttårsaften ville vært i Norge og hva jeg ville gjort til de forskjellige tidene hjemme. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Fra</span> seks til halv åtte var det pause og vi dro av gårde med noen ungdommer i kirka for å spise middag. De tok oss med til en lokal sjappe som serverte enkle <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">laotiske</span> retter. Jeg bestilte en kyllingrett jeg syntes så god ut. Det viste seg å være en tørr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">fritert</span> kylling med ris til. Jeg begynte selvfølgelig å sammenligne dette med den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">suksessfylte</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">kalkunfiléten</span> vi hadde i fjor(som jeg ærlig kan si at er den beste middagen jeg noen gang har hatt). Jeg savnet Norge mer og mer, men måtte finne meg i at jeg satt fast her i Laos.<p></p> <p style="margin-bottom: 0cm;">Halv åtte var showet i gang igjen, og det var enda mer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">laotisk</span> dans og musikk. Men heldigvis var det nå litt mer variert og jeg ble faktisk imponert over hvor dyktige de var. Det var god stemning blant ungdommene hele kvelden og de jublet og koste seg. Jeg fikk følelsen av at det var et veldig godt samhold blant folkene i kirkene her i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Vientiane</span>. Etterhvert stoppet showet opp og det var tid for vitnesbyrd. Alle vitnesbyrdene handlet om å takke Gud for alt han hadde gjort for de i løpet av året. Jeg ble selv sittende å tenke på alt jeg har å være takknemlig for, og det er absolutt ikke lite. Mot slutten av møtet var det bønn og lovsang som stod for tur. Vi takket Gud for 2009 og gav han ære. Jeg vil si det er den fineste måten jeg har avsluttet et år på.<br /></p><br />To minutter over tolv var festen over. Jeg fikk sett to raketter og så ventet senga på hotellet. Det ble en annerledes feiring, men på mange måter en av mine beste. Og det takker jeg Gud for!Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-3798295880326626792009-12-30T04:02:00.001-08:002009-12-30T04:04:54.279-08:00Gud er best!Jeg takker Gud for et utrolig bra år, og gleder meg til å tre inn i et nytt! Steike så mye Gud har å vise :DSiri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-17112898582055530312009-12-17T02:50:00.000-08:002010-01-17T01:37:50.433-08:00Glede!Det var siste dagen min på jobb i dag. I hvert fall for en god stund. Neste uke har vi ferie, deretter reiser vi til Laos for å få nytt visum, så er det infield i Hua Hin og til slutt to uker i Nan med engelskundervisning og annet diverse. Jeg skal ikke tilbake på jobb før i februar. Og jeg synes det er trist. Jeg kjenner det er vondt å si farvel til de små barna, selv om det bare er for halvannen måned. Jeg begynner å grue meg til April. Når jeg må si farvel for siste gang.<br /><br />Da jeg reiste fra Norge var jeg redd jeg bare kom til å lengte hjem og at jeg ville telle ned for hver måned som gikk. Det er annerledes nå. Jeg føler månedene går altfor fort og at vi snart har vært her halve oppholdet er helt snålt rett og slett. Tidligere har jeg nesten ikke visst noe om Asia og kulturen her, men nå har Thailand fått en stor plass i hjertet mitt.<br /><br />Jeg liker Thailand.<br />Men når det er sagt så liker jeg Norge også.<br />Jeg har rett og slett altfor mye å glede meg over!<br />I tillegg kommer familien på besøk om to dager. GLEDE!<br /><br />Noen bilder fra de siste dagene:<br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguBLz0Psh5977EiWLeujdPqpDutJoB4a9hx7XjIoR_Nje1N3WiAgfFgfcTGnuDxyHwMY59Zeyvp2hyZ93Ks4nYgbTOETZXVfYXvJSFz2cwAM2AYMbuPB7Cr-5UwHIVDId1SCkuJ0atOPZS/s1600-h/Mini10.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 213px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguBLz0Psh5977EiWLeujdPqpDutJoB4a9hx7XjIoR_Nje1N3WiAgfFgfcTGnuDxyHwMY59Zeyvp2hyZ93Ks4nYgbTOETZXVfYXvJSFz2cwAM2AYMbuPB7Cr-5UwHIVDId1SCkuJ0atOPZS/s320/Mini10.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416264682660134882" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Raketter og stor feireing av kongens bursdag(både på bursdagen og en uke senere).</span><br /><br /></div> <div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9-BNFmhw5STjVXnM9P-aC0WToUEoylVw5tdmD7K_uaYlNPR_Iu5o7RfBclvLYv7FfFuE8wPLA72xA2Svcsfrnm_tmeu47cf8Lv67d4posFaShjwcnRngOweqYZ1rvnJ0fb3nWOlQDqyhj/s1600-h/Mini50.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9-BNFmhw5STjVXnM9P-aC0WToUEoylVw5tdmD7K_uaYlNPR_Iu5o7RfBclvLYv7FfFuE8wPLA72xA2Svcsfrnm_tmeu47cf8Lv67d4posFaShjwcnRngOweqYZ1rvnJ0fb3nWOlQDqyhj/s320/Mini50.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416263262742070498" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Ungene på Home of Praise er rett og slett bare herlige!</span><br /></div><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrQaXQgXwfIKPIm2HGzOaBLKTiZ1v-6oWB-OvtdMYKYxisT9tU9f8SK5f3TuejpyuT51kjXKC4t3AxtDjL7hyvv92VSrClAhJwNYETck15znc0VDdTZ_S4drM7nlIqk3XF9VluqeIfFMrP/s1600-h/Mini12.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrQaXQgXwfIKPIm2HGzOaBLKTiZ1v-6oWB-OvtdMYKYxisT9tU9f8SK5f3TuejpyuT51kjXKC4t3AxtDjL7hyvv92VSrClAhJwNYETck15znc0VDdTZ_S4drM7nlIqk3XF9VluqeIfFMrP/s320/Mini12.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416262519845406418" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Før...<br /><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYW49iSGA4sdZPEPlpESU8-ljdtA08bw2ttl-HEPVqzVviz4LyW6DM-9nbQPS_ILpfrOGJxNStcte1XSGr_8rt-8TJ0FP7ZUcGbwaRHkS9DazHs-cFgOD2-q0qnrm47a7GEBFWKosEIJRi/s1600-h/Mini33.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYW49iSGA4sdZPEPlpESU8-ljdtA08bw2ttl-HEPVqzVviz4LyW6DM-9nbQPS_ILpfrOGJxNStcte1XSGr_8rt-8TJ0FP7ZUcGbwaRHkS9DazHs-cFgOD2-q0qnrm47a7GEBFWKosEIJRi/s320/Mini33.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416263105441466258" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Etter vask og stell</span><br /><br /></div><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDTLIUzMNzfRfA1rvX_sgHOO9cmmsh-ydQYkQMMp8l_gK6eu4Pkn9s4Ce-9BC3Fs6WeighW2868MGiOrkenyyZXAfCVZWPoROfrePVGAxhPuu75R3eGnyBUKdyG056UCzyoVyWIcVYL0ok/s1600-h/Mini7.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 213px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDTLIUzMNzfRfA1rvX_sgHOO9cmmsh-ydQYkQMMp8l_gK6eu4Pkn9s4Ce-9BC3Fs6WeighW2868MGiOrkenyyZXAfCVZWPoROfrePVGAxhPuu75R3eGnyBUKdyG056UCzyoVyWIcVYL0ok/s320/Mini7.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416262259712095090" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Julepynt i Thai-stil. </span><br /><br /></div><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDVLAquZaoYpegGk2U7njMvhAuuSC8kpMW231fAijgYQv5s3ySh-E0sFhU4ub3G88-kOe-a9C5bCwR9g-ENqMdypKAdm2f6-E9AHvKIxix6cS0xjv7O5txF9ovkEINj_mm8k7pc2292YTi/s1600-h/Mini2.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 213px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDVLAquZaoYpegGk2U7njMvhAuuSC8kpMW231fAijgYQv5s3ySh-E0sFhU4ub3G88-kOe-a9C5bCwR9g-ENqMdypKAdm2f6-E9AHvKIxix6cS0xjv7O5txF9ovkEINj_mm8k7pc2292YTi/s320/Mini2.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416262073925010690" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Julefeiring og farsdag-feiring. De er kledd i rosa pga kongens bursdag.</span><br /><br /></div><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIRx_9KZbWq2_XhctSFY6dH7ntBTnZg9Q4jTxcivJ0xHXxcTItpFMQ83ysjpIvO-ktRdWVp-DVsTnFJipIOmem2Gdz97qpw5D_h1ejJsDmE-cXDJbb7Q7a_FdOFjdKWsUYvegczd0vO-Yh/s1600-h/Mini1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 213px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIRx_9KZbWq2_XhctSFY6dH7ntBTnZg9Q4jTxcivJ0xHXxcTItpFMQ83ysjpIvO-ktRdWVp-DVsTnFJipIOmem2Gdz97qpw5D_h1ejJsDmE-cXDJbb7Q7a_FdOFjdKWsUYvegczd0vO-Yh/s320/Mini1.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416261927832530098" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">Ungdommen fra kirka hadde ansvar for lovsangen.</span><br /></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-56837029309083780782009-12-16T22:49:00.000-08:002009-12-16T22:50:12.627-08:00Å lede en maurtueDe kravler i vei på rekke og rad. Alle går samme veien. Du ser at maurene er på vei mot en felle. Du begynner å skrike at du de må snu, men de hører ikke etter. Det nytter heller ikke å overtale en og en, for de forstår ikke hva du sier og skjønner ikke hva som er galt. Du <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">får</span> en idé og legger et hinder i veien, men rett som det er finner maurene veien rundt dette hinderet og er igjen på vei mot fella. Hva skal du gjøre? Hvordan kan du redde maurene? Det finnes mange svar. Det gjelder bare å finne den måten som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">funker</span>. Det kan ta sin tid...<br /><br />Jeg snakker norsk. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Thaiene</span> snakker <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">thai</span>. Noen ganger føler jeg <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_4">thaiene</span> er små maur som kryper i feil retning, men jeg klarer ikke å si det til de.Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-24853023762772155712009-12-09T04:27:00.000-08:002009-12-09T05:43:09.939-08:00BordtennisJeg liker å spille bordtennis. Jeg har ikke noe imot å tape, men jeg vil helst vinne.<br /><br />I går spilte jeg bordtennis på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Lovsangshjemmet</span>. Jeg spilte med ei jente på rundt 5 år. Det ble ikke akkurat mye spill. Jeg ble etter hvert mer og mer lei. Ballen gikk over bordet en gang, men kom ikke i retur. Det skjedde om og om igjen. Jeg prøvde å vise hvordan hun skulle spille, men det hjalp lite. Ballen lå mer på bakken enn den spratt på bordet. Det var varmt og jeg var trøtt. Jeg måtte stadig vekk plukke opp bordtennisballen <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">fra</span> bakken og når jeg hadde ekstra flaks så landet den under bilen, som da endte med at jeg måtte legge meg ned på den støvete, skitne veien og gripe etter ballen. Jeg orket snart ikke å spille mer.<br /><br />Men plutselig begynte jeg å tenke på denne jenta jeg spilte med. Hun var ivrig hele tiden. Hun smilte av glede hver gang hun traff ballen(selv om den gikk motsatt vei enn planlagt). Hun løp etter ballen når den datt på gulvet på ho sin side. Etterhvert overtok hun jobben med å hente ballen under bilen, og hun gjorde det med et glis. Det begynte å gå opp for meg hvor mye dette betydde for denne jenta. Og jeg ble inspirert av hvor ivrig hun var. Jeg begynte å kose meg og smile selv. Selv om det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">fortsatt</span> var varmt og like lite spill, så ble det mer og mer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">morro</span>. Så jeg ble nesten litt sur når to gutter kom og ville overta. Den lille jenta på fem år gav meg en lekse.<br /><br />Takk for kampen! Gleder meg til neste gang :)Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-61532980690256992022009-12-03T05:25:00.001-08:002009-12-04T03:34:28.419-08:00Har dere pyntet til jul?Jeg fikk spørsmål om vi hadde pyntet noe til jul i leiligheten. Svaret er ja. Vi har en julekalender hver... i kjøleskapet.<br /><br />Jul i Thailand. En julaften i fly på vei til Krabi. Adventstid med 30 grader og sol... Jeg lurer på hvordan denne jula blir. Jeg kjenner jeg kommer til å savne mye i Norge i denne tida. Juletrær, snø, juleserier på tv, juleshopping og spesielt vitnesbyrd- og lovsangsmøte i kirka på lillejulaften. Det er tradisjoner som gjør at julestemningen strømmer på. Disse tradisjonene blir borte i år og jeg synes det er litt trist. Men samtidig så blir det spennende å oppleve noe nytt, og kanskje setter jeg enda mer pris på tradisjonene neste år.<br /><br />Jeg er veldig glad for at familien min kommer ned hit i jula. Og selv om denne jula blir veldig annerledes, så kan vi allikevel bruke dagene på å feire. Feire at Jesus ble født og det gode budskap. Jesus lever i Norge, men også i resten av verden :)<br /><br />Ønsker dere en god adventstid!<br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd7VshFCGICYWZlGqGdmgKWjIUzHyYSrb6HQCPHf_X4TdRH0hRRV3aHk07uWa5HwO8BCI1W8RQmvCDP86vBDeBdfFLqT9J8_GAJWWys8bgDlQhXiw_ovOBae38-JkvB0e9bi7esP5J96om/s1600-h/Mini19.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 246px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhd7VshFCGICYWZlGqGdmgKWjIUzHyYSrb6HQCPHf_X4TdRH0hRRV3aHk07uWa5HwO8BCI1W8RQmvCDP86vBDeBdfFLqT9J8_GAJWWys8bgDlQhXiw_ovOBae38-JkvB0e9bi7esP5J96om/s320/Mini19.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5411342312735515074" border="0" /></a><span style="font-size:85%;">På julebasar med den svenske kjerka, hvor vi fant et norsk juletre! :)</span><br /></div>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-443553179519592331.post-76726039119065520632009-12-02T22:13:00.001-08:002009-12-03T22:17:28.872-08:00Hun smilte<span style="font-style: italic;">Det var <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">få</span> barn på lovsanghjemmet i går. Jeg satt meg ned ved bordet sammen med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Meew</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Meew</span> er 7 år. Hun hadde på seg en altfor stor skitten kjole som hun hadde bundet sammen på toppen for at den ikke skulle dette av. Både armene og beina var <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">fulle</span> av myggstikk, arr og sår. Kroppen var spinkel og øynene sultne på oppmerksomhet. Hun satt og tegnet en løve. Når hun var ferdig sa jeg at den var fin. Hun smilte.</span><br /><br />I det siste har jeg tenkt en del på livet til de som bor i slummen. Finnes det noen <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">framtid</span>? Er det noen som klarer å komme seg vekk og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">få</span> en bedre tilværelse? Jeg ble sittende å snakke med Arne, en misjonær her i Thailand, om dette og svaret var både godt og vondt. Ja, det er folk som kommer seg ut av slummen, men det er dessverre <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">få</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Lovsangshjemmet</span> tar imot barn <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">fra</span> 0,5-3 år. Deretter kommer de fleste til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Immanuel</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Day</span>-<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Nursery</span>(der jeg jobber). Her er alderen 2,5 - 6 år. Barna lærer hvordan de skal oppføre seg, lese og skrive. De leker og har det gøy sammen, og jeg må si jeg er imponert over engelsknivået til fem-åringene i klassen min. På grunn av dette <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">får</span> barna et grunnlag som gjør at de lettere kan følge med når de begynner på skolen. Å kunne snakke engelsk er veldig viktig og en ressurs <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">få</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">thaier</span> har. Det er ofte gjennom engelskkunnskapen at slum-barna <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">får</span> plass på videre utdanning. NMS hjelper også til med støtteordninger og stipend så det er en mulighet for de fattige små barna.<br /><br />Så jeg er glad for at jeg kan si at arbeidet vi gjør her i Thailand hjelper. Ikke bare blir barna forberedt til skolegang, men de <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">får</span> masse kjærlighet og oppmerksomhet som de kanskje ellers ikke ville <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">fått</span>. Det er godt å se håp i de mørke gatene.<br /><br /><span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Meew</span> så opp på meg og sa et eller annet på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">thai</span>. Jeg skjønte ingenting, men gav henne et smil tilbake. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Meew</span> er ei glad jente som sprer glede på Lovsangshjemmet. Hun møter alltid opp og koser seg med de andre barna der. Jeg håper framtiden til Meew kan smile tilbake til henne...<br /><br /></span><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZAs3jmjUYgnITa5qMJQsR4lATGzFDQ0BbFWS-Xdeq5l4j4RF2FOWBVgc2w4mQLBOPSi5gBbMP9u1Mtmy8UNXDoMstr8OKeguy5gS0QxdXru6vqmKHBOrbZb_k9ohdffjk7tP3MyVW5jIK/s1600-h/Mini41.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 213px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZAs3jmjUYgnITa5qMJQsR4lATGzFDQ0BbFWS-Xdeq5l4j4RF2FOWBVgc2w4mQLBOPSi5gBbMP9u1Mtmy8UNXDoMstr8OKeguy5gS0QxdXru6vqmKHBOrbZb_k9ohdffjk7tP3MyVW5jIK/s320/Mini41.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5410988295775087634" border="0" /></a>Siri Øksendalhttp://www.blogger.com/profile/17865981488050800175noreply@blogger.com1