Gud er best!

Jeg takker Gud for et utrolig bra år, og gleder meg til å tre inn i et nytt! Steike så mye Gud har å vise :D

Glede!

Det var siste dagen min på jobb i dag. I hvert fall for en god stund. Neste uke har vi ferie, deretter reiser vi til Laos for å få nytt visum, så er det infield i Hua Hin og til slutt to uker i Nan med engelskundervisning og annet diverse. Jeg skal ikke tilbake på jobb før i februar. Og jeg synes det er trist. Jeg kjenner det er vondt å si farvel til de små barna, selv om det bare er for halvannen måned. Jeg begynner å grue meg til April. Når jeg må si farvel for siste gang.

Da jeg reiste fra Norge var jeg redd jeg bare kom til å lengte hjem og at jeg ville telle ned for hver måned som gikk. Det er annerledes nå. Jeg føler månedene går altfor fort og at vi snart har vært her halve oppholdet er helt snålt rett og slett. Tidligere har jeg nesten ikke visst noe om Asia og kulturen her, men nå har Thailand fått en stor plass i hjertet mitt.

Jeg liker Thailand.
Men når det er sagt så liker jeg Norge også.
Jeg har rett og slett altfor mye å glede meg over!
I tillegg kommer familien på besøk om to dager. GLEDE!

Noen bilder fra de siste dagene:

Raketter og stor feireing av kongens bursdag(både på bursdagen og en uke senere).

Ungene på Home of Praise er rett og slett bare herlige!

Før...

Etter vask og stell

Julepynt i Thai-stil.

Julefeiring og farsdag-feiring. De er kledd i rosa pga kongens bursdag.

Ungdommen fra kirka hadde ansvar for lovsangen.

Å lede en maurtue

De kravler i vei på rekke og rad. Alle går samme veien. Du ser at maurene er på vei mot en felle. Du begynner å skrike at du de må snu, men de hører ikke etter. Det nytter heller ikke å overtale en og en, for de forstår ikke hva du sier og skjønner ikke hva som er galt. Du får en idé og legger et hinder i veien, men rett som det er finner maurene veien rundt dette hinderet og er igjen på vei mot fella. Hva skal du gjøre? Hvordan kan du redde maurene? Det finnes mange svar. Det gjelder bare å finne den måten som funker. Det kan ta sin tid...

Jeg snakker norsk. Thaiene snakker thai. Noen ganger føler jeg thaiene er små maur som kryper i feil retning, men jeg klarer ikke å si det til de.

Bordtennis

Jeg liker å spille bordtennis. Jeg har ikke noe imot å tape, men jeg vil helst vinne.

I går spilte jeg bordtennis på Lovsangshjemmet. Jeg spilte med ei jente på rundt 5 år. Det ble ikke akkurat mye spill. Jeg ble etter hvert mer og mer lei. Ballen gikk over bordet en gang, men kom ikke i retur. Det skjedde om og om igjen. Jeg prøvde å vise hvordan hun skulle spille, men det hjalp lite. Ballen lå mer på bakken enn den spratt på bordet. Det var varmt og jeg var trøtt. Jeg måtte stadig vekk plukke opp bordtennisballen fra bakken og når jeg hadde ekstra flaks så landet den under bilen, som da endte med at jeg måtte legge meg ned på den støvete, skitne veien og gripe etter ballen. Jeg orket snart ikke å spille mer.

Men plutselig begynte jeg å tenke på denne jenta jeg spilte med. Hun var ivrig hele tiden. Hun smilte av glede hver gang hun traff ballen(selv om den gikk motsatt vei enn planlagt). Hun løp etter ballen når den datt på gulvet på ho sin side. Etterhvert overtok hun jobben med å hente ballen under bilen, og hun gjorde det med et glis. Det begynte å gå opp for meg hvor mye dette betydde for denne jenta. Og jeg ble inspirert av hvor ivrig hun var. Jeg begynte å kose meg og smile selv. Selv om det fortsatt var varmt og like lite spill, så ble det mer og mer morro. Så jeg ble nesten litt sur når to gutter kom og ville overta. Den lille jenta på fem år gav meg en lekse.

Takk for kampen! Gleder meg til neste gang :)

Har dere pyntet til jul?

Jeg fikk spørsmål om vi hadde pyntet noe til jul i leiligheten. Svaret er ja. Vi har en julekalender hver... i kjøleskapet.

Jul i Thailand. En julaften i fly på vei til Krabi. Adventstid med 30 grader og sol... Jeg lurer på hvordan denne jula blir. Jeg kjenner jeg kommer til å savne mye i Norge i denne tida. Juletrær, snø, juleserier på tv, juleshopping og spesielt vitnesbyrd- og lovsangsmøte i kirka på lillejulaften. Det er tradisjoner som gjør at julestemningen strømmer på. Disse tradisjonene blir borte i år og jeg synes det er litt trist. Men samtidig så blir det spennende å oppleve noe nytt, og kanskje setter jeg enda mer pris på tradisjonene neste år.

Jeg er veldig glad for at familien min kommer ned hit i jula. Og selv om denne jula blir veldig annerledes, så kan vi allikevel bruke dagene på å feire. Feire at Jesus ble født og det gode budskap. Jesus lever i Norge, men også i resten av verden :)

Ønsker dere en god adventstid!

På julebasar med den svenske kjerka, hvor vi fant et norsk juletre! :)

Hun smilte

Det var få barn på lovsanghjemmet i går. Jeg satt meg ned ved bordet sammen med Meew. Meew er 7 år. Hun hadde på seg en altfor stor skitten kjole som hun hadde bundet sammen på toppen for at den ikke skulle dette av. Både armene og beina var fulle av myggstikk, arr og sår. Kroppen var spinkel og øynene sultne på oppmerksomhet. Hun satt og tegnet en løve. Når hun var ferdig sa jeg at den var fin. Hun smilte.

I det siste har jeg tenkt en del på livet til de som bor i slummen. Finnes det noen framtid? Er det noen som klarer å komme seg vekk og få en bedre tilværelse? Jeg ble sittende å snakke med Arne, en misjonær her i Thailand, om dette og svaret var både godt og vondt. Ja, det er folk som kommer seg ut av slummen, men det er dessverre få. Lovsangshjemmet tar imot barn fra 0,5-3 år. Deretter kommer de fleste til Immanuel Day-Nursery(der jeg jobber). Her er alderen 2,5 - 6 år. Barna lærer hvordan de skal oppføre seg, lese og skrive. De leker og har det gøy sammen, og jeg må si jeg er imponert over engelsknivået til fem-åringene i klassen min. På grunn av dette får barna et grunnlag som gjør at de lettere kan følge med når de begynner på skolen. Å kunne snakke engelsk er veldig viktig og en ressurs få thaier har. Det er ofte gjennom engelskkunnskapen at slum-barna får plass på videre utdanning. NMS hjelper også til med støtteordninger og stipend så det er en mulighet for de fattige små barna.

Så jeg er glad for at jeg kan si at arbeidet vi gjør her i Thailand hjelper. Ikke bare blir barna forberedt til skolegang, men de får masse kjærlighet og oppmerksomhet som de kanskje ellers ikke ville fått. Det er godt å se håp i de mørke gatene.

Meew så opp på meg og sa et eller annet på thai. Jeg skjønte ingenting, men gav henne et smil tilbake. Meew er ei glad jente som sprer glede på Lovsangshjemmet. Hun møter alltid opp og koser seg med de andre barna der. Jeg håper framtiden til Meew kan smile tilbake til henne...