Inger: "Vi må til Kambodsja for å få nytt visum, vil du være med?"
Ettersom oppholdet i Thailand går ubehagelig fort, takket jeg ja til muligheten og heiv meg med. Vi dro til en by rett ved grensa torsdagskveld og overnattet på et gjestehus. Tidlig neste morgen dro vi av gårde for å få mest mulig tid i Kambodsja. Ble en del venting på grensa, men etter en god stund var alle tre vellykket gjennom og eventyret var i gang. Vi leide en taxi ned til Siem Reap for å komme kjappest mulig ned, men denne måtte selvfølgelig bruke en halvtime på å fylle opp taxien(og da med to personer i forsetet). Men det var fortsatt tidlig på dagen og klokka to hadde vi funnet gjestehus, spist lunsj og tatt en kjapp dusj. Så sto tempelområdet på vent og vi hadde masse å se!
Tempelbyen som ble bygget på 1100-tallet bestod av mange gamle templer hvor trærne vokste både rundt og over templene. Solveig var spesielt fasinert over de enorme røttene. Bildet er fra det første tempelet vi var innom. Det ble også mitt favoritttempel. Jeg følte jeg spradet rundt i
Jungelboken med høye trær og ruintemplene rundt meg.
Mot kvelden gikk vi opp på en høyde hvor det også fantes et tempel. Her skulle vi se solnedgangen. Vi kom tidlig opp og fikk god tid til å prate med andre backpackere. Vi fikk også noen av de beste plassene, for når klokka nærmet seg halv seks ble plassen fyllt opp av turister.
Vi stod opp spennende tidlig neste dag for å se soloppgangen over hovedtempelet Angkor Vat. Vakkert!
Det løp ville aper rundt omkring ved tempelet.
I Kambodsja var det fullt av små barn som solgte postkort, armbånd eller som bare tigget penger. De kunne telle fra 1-10 på fem forskjellige språk og visste blant annet hovedstaden i Norge. Det var salgstriks de hadde pugget. Barna sa pengene skulle gå til skolegang. Det var forferdelig å måtte skuffe barna gang på gang. Vi sa at vi ikke hadde penger, men ettersom vi var turister trodde de ikke på oss. Men det var faktisk sannheten ettersom vi hadde glemt å ta ut penger på morgenen og det ikke fantes minibank i området. Det var hjerteskjærende når vi snudde ryggen til barna og de ropte "God bless you" etter oss.
Etter enda en lang dag ved templene fikk vi tuk-tuk sjåføren vår til å kjøre oss til en badeplass. Her spiste vi lunsj sammen med sjåføren mens han lærte oss om Kambodsja, og hadde en herlig time i vannet. Ble en deilig avkjøling i varmen.
Deretter ble vi tatt med ned til en stor innsjø hvor vi skulle se solnedgangen. Vi fikk en egen båt med tre ungdommer som passet på oss. Sjåføren var bare tolv år gammel. De tok oss med ut til en flytende landsbygd. Der fantes det blant annet basketballbane, kirke og skole flytende på vannet. Det var svært fattige folk som bodde der, og vi syntes det var ganske fælt at vi betalte for at en turistbåt skulle ta oss med ut så vi kunne se hvor elendig de fattige lever. Det visste vi ikke før vi var på båten. Vi skulle egentlig bare ut for å se solnedgangen. Den hadde nok vært veldig vakker hadde det ikke vært for at den havnet bak en stor sky.
Vi besøkte skolen og fikk hilse på de små barna. De var noen gledesfylte barn. Er utrolig hvor mye glede de kan ha enda så fattige de er.
Lørdagskveld var det på tide med en ny smaksopplevelse. Slange stod på menyen. Det var godt kjøtt, men litt tørt. Med litt saus til kan jeg kalle det en delikatesse.
Takk for en herlig tur og mange gode opplevelser!
