"Jeg trenger en koffert!" sier jeg til butikkmannen. Mannen hadde tydeligvis veldig peiling på kofferter, så han begynte å legge ut om alle fordeler og ulemper med de forskjellige koffertene. Tror aldri jeg har følt med så proppa full av koffertsnakk før.. Da gikk det opp for meg. Jeg reiser faktisk! Ikke om tre måneder, ikke om tre uker, men om tre dager. Om tre dager sitter jeg på flyet til et nytt sted, et nytt land og en helt ny kultur. Så midt i all koffertsnakket ble jeg stående og tenke. Fikk ikke med meg halvparten av det han snakket om og følte bare for å sette meg ned.. "Gleder du deg?" er et spørsmål jeg får ofte disse dagene. Svaret er både ja og nei. Jeg sitter med en blandet følelse av å glede seg og å grue seg. Det er så mye jeg har lyst å være med på her i Norge og så mange jeg kommer til å savne. Men samtidig får jeg en helt unik stor opplevelse som sannsynligvis kommer til å endre mye av verdenssynet mitt. Spennende.. Spennende på både godt og vondt. Men en ting er sikkert! Gud er med meg overalt og da har jeg ingenting å bekymre meg for. Takk, kjære Far, Takk!
Matt 6, 34:"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
Fil 4, 13: " Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk"
Matt 28, 20: "Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar